Verse 1
Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens pakt- ark forblir fortsatt under gardiner.
Verse 2
Da sa Natan til David: "Bare gjør det du har lyst til, for Gud er med deg."
Verse 3
Og denne natten kom Guds ord til Natan og sa til ham:
Verse 4
"Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Verse 5
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
Verse 6
Overalt jeg har gått med hele Israel, har jeg talt til dommerne i Israel, som jeg har gitt i oppdrag å lede mitt folk, og spurt: "Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?"
Verse 7
Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
Verse 8
Jeg har vært med deg overalt du har vandret, har utryddet alle dine fiender for deg, og gjort navnet ditt stort som navnet til de mest ærerike mennene på jorden.
Verse 9
Og jeg vil fastsette et sted for mitt folk Israel, og plante dem, slik at de skal bo trygt og aldri mer flyttes; de onde skal ikke lenger oppstå mot dem, som i begynnelsen,
Verse 10
I tillegg vil jeg se til at alle dine fiender blir underlagt. Videre sier jeg til deg at Herren vil bygge deg et hus.
Verse 11
Og det skal skje, når tiden din er over og du går til dine fedre, at jeg vil reise opp din etterkommer etter deg, som skal være av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans rike.
Verse 12
Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
Verse 13
Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn; jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg gjorde med de før deg.
Verse 14
Men jeg vil la ham bo i mitt hus og mitt rike for alltid, og hans trone skal bli grunnfestet for evig.
Verse 15
I tråd med alle disse ordene, og ifølge denne visjonen, talte Natan til David.
Verse 16
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Verse 17
Og dette var en liten ting for deg, Gud; du har også talt om din tjener sin ett for lengre tid fremover og har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
Verse 18
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Verse 19
O Herre, for din tjeners skyld, og i henhold til ditt eget hjerte, har du gjort all denne storheten, ved å gjøre kjent alle disse store tingene.
Verse 20
O Herre, det er ingen som deg, og det er ingen Gud som deg, i henhold til alt vi har hørt med våre ører.
Verse 21
Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å befri som sitt eget folk, for å gi deg et navn av storhet og frykt, ved å utrydde nasjoner foran dem, som du har reddet ut av Egypt?
Verse 22
For ditt folk Israel gjorde du til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble Gud for dem.
Verse 23
Derfor, la nå, Herre, det som du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for alltid, og gjør som du har sagt.
Verse 24
La det bli bestemt, slik at ditt navn kan bli stort for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud for Israel, ja, en Gud for Israel: og la Davids hus, din tjener, bli fast i ditt nærvær.
Verse 25
For du, min Gud, har sagt til din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har jeg funnet i mitt hjerte å be til deg.
Verse 26
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Verse 27
Derfor har jeg besluttet å be til deg.