Så kom det bud til David og sa: Se, filisterne kjemper mot Keilah, og de røver kornlagerne.

Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.

Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?

Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte: Stå opp, dra ned til Keilah; for jeg vil gi filisterne i din hånd.

Så dro David og mennene hans til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og vant over dem med stor seier. Slik reddet David innbyggerne i Keilah.

Og det skjedde, da Abiatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Keilah, at han kom med en efod.

Og Saul fikk vite at David var kommet til Keilah. Og Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd; for han er fanget, fordi han har gått inn i en by med porter og låser.

Og Saul samlet hele folket for å dra ned til Keilah for å omringe David og mennene hans.

Og David visste at Saul planla ondskapsfulle ting mot ham; og han sa til Abiatar, presten: Hent efoden til meg.

Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.

Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.

Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.

Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.

Og David bodde i ørkenen i festninger, og han ble på en fjelltopp i ørkenen i Zif. Og Saul søkte ham daglig, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.

Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.

Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.

Og de to inngikk en avtale foran Herren; og David ble i skogen, og Jonatan dro til sitt hus.

Så kom Zifittene opp til Saul til Gibea og sa: Er ikke David gjemt hos oss i festningene i skogen, på Hakhilah-fjellet, som er sør for Jeshimon?

Så kom nå, o konge, ned så mye som du ønsker; vårt ansvar er å overgi ham til kongens hånd.

Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har sympati for meg.

Gå, jeg ber dere, forbered dere, og finn ut hvor han skjuler seg, og hvem som har sett ham der; for jeg har fått høre at han handler slu.

Se derfor, og ta oversikt over alle de steder hvor han skjuler seg; kom tilbake til meg med informasjon, så vil jeg gå med dere; og det skal skje, hvis han er i landet, at jeg vil lete etter ham blant alle tusener av Juda.

Og de sto opp og dro til Zif for å møte Saul; men David og mennene hans var i ørkenen i Maon, på sletten sør for Jeshimon.

Også Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Og de fortalte David: Derfor gikk han ned til en klippe og ble i ørkenen i Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen i Maon.

Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.

Men det kom en budbringer til Saul og sa: Skynd deg og kom; for filisterne har angrepet landet.

Derfor vendte Saul tilbake fra å forfølge David og dro mot filisterne; derfor kalte de stedet Selahammahlekoth.

Og David dro opp derfra og bodde i festningene ved Engedi.