Verse 1
Det hendte i det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, at ordet fra Herren kom til meg og sa:
Verse 2
Menneskesønn, ta opp en klage over Farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du er som en ung løve blant nasjonene, og som en hval i havet. Du kom opp med elvene dine, rørte opp vannet med føttene dine, og gjorde dem urene.
Verse 3
Så sier Herren Gud: Jeg vil spre garnet mitt over deg med mange folk; de skal dra deg opp i nettet mitt.
Verse 4
Da vil jeg la deg bli liggende på jorden, kaste deg ut på den åpne marken, og la alle fuglene fra himmelen sette seg på deg; jeg vil fylle dyrene i hele jorden med deg.
Verse 5
Og jeg vil legge kjøttet ditt på fjellene, og fylle dalene med kjøttet ditt.
Verse 6
Jeg vil også vanne landet med blodet ditt der du svømmer, helt opp til fjellene; elvene skal flyte over av deg.
Verse 7
Og når jeg fjerner deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil skjule solen med skyer, og månen skal ikke lyse.
Verse 8
Alle de sterke lysene i himmelen vil jeg gjøre mørke for deg, og sette mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
Verse 9
Og jeg vil skape uro i mange hjerter når jeg fører ødeleggelsen din blant nasjonene, inn i land du ikke kjenner.
Verse 10
Ja, jeg vil få mange til å bli forbauset over deg, og deres konger skal bli fryktelig redde for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem; de skal skjelve ved tanken om det, hver av dem for sitt eget liv, på dagen for ditt fall.
Verse 11
For slik sier Herren Gud: Kongen av Babels sverd skal komme over deg.
Verse 12
Med de mektiges sverd vil jeg få din mengde til å falle, de fryktelige blant nasjonene, alle sammen; de skal plyndre Egypts prakt, og hele mengden der skal bli utryddet.
Verse 13
Jeg vil også ødelegge alle dyrene nær de store vannene; menneskers fot skal ikke plage dem mer, og dyrenes hover skal heller ikke forstyrre dem.
Verse 14
Da vil jeg gjøre vannene deres dype, og la elvene deres flyte som olje, sier Herren Gud.
Verse 15
Når jeg gjør Egypt til en ødemark, og landet er helt forlatt, når jeg slår alle som bor der, da skal de vite at jeg er Herren.
Verse 16
Dette er klagen de skal fremføre for henne: nasjonenes døtre skal sørge over henne, for Egypt og hele mengden hennes, sier Herren Gud.
Verse 17
Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at ordet fra Herren kom til meg og sa:
Verse 18
Menneskesønn, gråt for Egypts mengde, og kast dem ned til de dypeste delene av jorden, sammen med dem som går ned i graven.
Verse 19
Hvem er du som er vakrere enn dem? Gå ned, og bli lagt blant de døde.
Verse 20
De skal falle blant dem som dør med sverdet: hun er overgitt til sverdet; ta henne og alle hennes mengder.
Verse 21
De sterke blant de mektige skal tale til henne fra midten av dødsriket, sammen med dem som støtter henne: de ligger ned, drepte av sverdet.
Verse 22
Assyrerne er der med hele sin mengde; deres graver er omkring henne: alle er drepte, falt av sverdet.
Verse 23
Deres graver er plassert i kanten av graven, og hennes følge er rundt omkring hennes grav: alle er drepte, slått av sverdet, som har skapt frykt blant landets levende.
Verse 24
Der er Elam og hele hennes mengde rundt omkring hennes grav, alle sammen drepte, falt av sverdet, som er gått ned til de dypeste deler av jorden, som har forårsaket frykt hos de levende; likevel har de båret sin skam med seg som går ned til graven.
Verse 25
De har plassert henne en seng midt blant de drepte med hele hennes mengde; hennes graver er rundt dem: alle er utryddet, drepte av sverdet; selv om frykten har forårsaket uro blant de levende, har de likevel båret sin skam med dem som går ned til graven.
Verse 26
Der er Meshech, Tubal, og hele deres mengde; deres graver er rundt ham: alle er utryddet, drepte av sverdet, selv om de skapte frykt blant de levende.
Verse 27
Og de skal ikke ligge med de mektige som er falt av de døde, som er gått ned til dødsriket med sine krigsvåpen; de har lagt sine sverd under hodene, men deres ugjerninger skal hvile på bena deres, selv om de var frykten for de mektige blant de levende.
Verse 28
Ja, du skal bli knust midt blant de unådde, og skal ligge med dem som er drepte av sverdet.
Verse 29
Der er Edom, hennes konger, og alle hennes prinsesser, som med sin styrke er lagt ved dem som er døde av sverdet: de skal ligge med de unådde, og med dem som går ned til graven.
Verse 30
Der er nordens prinsesser, alle sammen, og alle zidonerne, som er gått ned med de drepte; med sin frykt har de fått skam over sin styrke; de ligger unådde med dem som er drepte av sverdet, og bærer sin skam med dem som går ned til graven.
Verse 31
Farao skal se dem, og skal bli trøstet over hele sin mengde, selv Farao og hele hans hær, drepte av sverdet, sier Herren Gud.
Verse 32
For jeg har skapt min frykt blant de levende: han skal legges midt blant de unådde med dem som er drepte av sverdet, selv Farao med hele sin mengde, sier Herren Gud.