Verse 1
Det var noen som fortalte ham om galileerne, hvis blod Pilatus hadde blandet med ofrene.
Verse 2
Og Jesus svarte dem: Tror dere at disse galileerne var større syndere enn de andre galileerne, fordi de led slike ting?
Verse 3
Jeg sier dere, nei; men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme måte.
Verse 4
Eller de atten som ble drept da tårnet i Siloe falt over dem, tror dere at de var større syndere enn alle andre som bodde i Jerusalem?
Verse 5
Verse 6
Han fortalte også denne lignelsen: En viss mann hadde et fikentre plantet i sin vingård; og han kom for å se etter frukt, men fant ingen.
Verse 7
Da sa han til vingårdsarbeideren: Se, de tre siste årene har jeg kommet for å se etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen; hogg det ned, hvorfor skal det ta opp plassen?
Verse 8
Og han svarte og sa til ham: Herre, la det stå i fred også i år, til jeg har gravd rundt det og gjødslet det.
Verse 9
Og hvis det bærer frukt, fint; men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpå.
Verse 10
Og han underviste i en av synagogene på sabbaten.
Verse 11
Og se, det var en kvinne som hadde en ånd av sykdom i atten år; hun var bøyd ned og kunne på ingen måte heve seg.
Verse 12
Og da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din sykdom.
Verse 13
Og han la hendene på henne, og straks ble hun rett og priste Gud.
Verse 14
Men synagogens leder svarte med indignasjon fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten og sa til folket: Det er seks dager hvor folk bør arbeide; på dem kan dere derfor komme og bli helbredet, men ikke på sabbaten.
Verse 15
Da svarte Herren ham og sa: Du hykler, løser ikke hver og en av dere på sabbaten sin okse eller sitt esel fra stallen og leder det til vann?
Verse 16
Og burde ikke denne kvinnen, som er en datter av Abraham, og som Satan har bunnet i atten år, bli løst fra sitt bånd på sabbaten?
Verse 17
Og da han hadde sagt dette, ble motstanderne hans skamfulle; og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som ble gjort av ham.
Verse 18
Så sa han: Hva er Guds rike lik?
Verse 19
Det er som et sennepsfrø, som en mann tok og kastet i hagen sin; og det vokste og ble et stort tre, og fuglene i luften laget rede i greinene.
Verse 20
Og igjen sa han: Hvordan kan jeg likne Guds rike?
Verse 21
Det er som surdeig, som en kvinne tok og gjemte i tre måle mel, til hele deigen var hevet.
Verse 22
Og han gikk gjennom byene og landsbyene, underviste og reiste mot Jerusalem.
Verse 23
Så sa en til ham: Herre, er det få som blir frelst? Og han sa til dem,
Verse 24
Kjemp for å komme inn gjennom den trange port; for mange, sier jeg dere, vil søke å komme inn, men skal ikke være i stand til det.
Verse 25
Når husets herre har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå ute og banke på døren og si: Herre, Herre, åpne for oss; og han skal svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke hvor dere er.
Verse 26
Da skal dere begynne å si: Vi har spist og drukket i ditt nærvær, og du har undervist i våre gater.
Verse 27
Men han skal si: Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke hvor dere er; gå bort fra meg, alle dere som gjør urett.
Verse 28
Der skal det bli gråt og hakkende tenner, når dere skal se Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv skal bli kastet ut.
Verse 29
Og de skal komme fra øst, og fra vest, og fra nord, og fra syd, og de skal sitte ned i Guds rike.
Verse 30
Og, se, det er de siste som skal bli først, og de første som skal bli sist.
Verse 31
På samme dag kom det noen av fariseerne og sa til ham: Gå bort, og dra herfra; for Herodes vil drepe deg.
Verse 32
Og han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder i dag og i morgen, og på den tredje dagen skal jeg være helt ferdig.
Verse 33
Likevel må jeg gå i dag og i morgen og den kommende dagen; for det kan ikke være at en profet dør utenfor Jerusalem.
Verse 34
Å Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg; hvor ofte ville jeg ha samlet dine barn sammen, som en høne samler sine kyllinger under sine vinger, men dere ville ikke!
Verse 35
Se, huset deres blir liggende øde for dere; og sannelig, jeg sier dere, dere skal ikke se meg før tiden kommer da dere skal si: Velsignet er han som kommer i Herrens navn.