Hilsen fra Paulus
Paulus, ved Guds vilje kalt til apostel for Jesus Kristus, og vår bror Sostenes,
til Guds menighet som er i Korint, til de som er helliget i Kristus Jesus, kalt til å være hellige, sammen med alle som påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, på hvert sted, både deres og vårt:
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Paulus' takksigelse for menigheten
Jeg takker alltid min Gud for dere, på grunn av Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus;
for i ham ble dere beriket i alt, i all tale og all kunnskap.
Likesom Kristi vitnesbyrd ble stadfestet blant dere,
slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.
Han skal også styrke dere helt til enden, slik at dere er ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
Trofast er Gud, ved hvem dere ble kalt til fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
Formaning om enhet i menigheten
Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere; men at dere må være fullkomment forenet i samme sinn og samme mening.
For det er blitt fortalt meg om dere, mine brødre, av dem som er fra Kloes hus, at det er stridigheter blant dere.
Dette sier jeg, at hver av dere sier: Jeg er av Paulus; og jeg av Apollos; og jeg av Kefas; og jeg av Kristus.
Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?
Paulus' hensikt med forkynnelsen
Jeg takker Gud for at jeg ikke døpte noen av dere, unntatt Krispus og Gaius,
slik at ingen skulle si at jeg døpte dem til mitt eget navn.
Jeg døpte også Stefanas’ hus; ellers vet jeg ikke om jeg døpte noen annen.
For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomsord, for at Kristi kors ikke skulle bli kraftløst.
Korsets dårskap og Guds visdom
For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
For det står skrevet: 'Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.'
Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er denne verdens gransker? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap?
For siden verden ved sin visdom ikke kjente Gud i hans visdom, syntes Gud godt om å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
For jøder krever tegn, og grekere søker visdom.
Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et anstøt og for grekerne en dårskap.
Men for de kalte, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus som Guds kraft og Guds visdom.
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Guds valg av det ringe og svake
Se nemlig på deres kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange adelige ble kalt.
Men det som ble ansett som dårskap i verden, utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme; og det som verden anså som svakt, utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.
Og det som verden regnet som lavt og foraktet, utvalgte Gud, ja, det som er intet, for å gjøre til intet det som er noe,
for at intet kjød skulle rose seg for Gud.
Men av ham er dere i Kristus Jesus, som ble oss visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
for at, som skrevet står: 'Den som roser seg, han rose seg i Herren.'