Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.

For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er da til glede for meg, hvis ikke den sorgfulle som er blitt sorgfull på grunn av meg?

Og dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem jeg burde glede meg over; jeg har nemlig tillit til dere alle, at min glede er alles glede.

For ut av stor nød og hjertesorg skrev jeg til dere, med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.

Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.

Den straffen som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for denne personen.

Så nå bør dere heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.

Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte deres kjærlighet til ham.

For dette var også grunnen til at jeg skrev, for å teste dere og se om dere er lydige i alt.

Den som dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt, om det var noe å tilgi, har jeg gjort for deres skyld i Kristi nærvær.

For at vi ikke skal bli overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans planer.

Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg av Herren,

hadde jeg ingen fred i min ånd fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.

Men takk til Gud, som alltid fører oss i triumf i Kristus, og som gjennom oss sprer duften av sin kunnskap overalt.

For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.

For de ene er vi en duft av død til død, og for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er egentlig kompetent til dette?

For vi er ikke som mange andre, som forfalsker Guds ord. Nei, av oppriktighet, som sendt av Gud, taler vi i Kristus foran Gud.