Den første beretningen skrev jeg om alt, kjære Teofilus, som Jesus begynte både å gjøre og lære,

helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene som han hadde utvalgt.

Han viste seg også levende for dem etter sin lidelse ved mange bevis, og i løpet av førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.

Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, «hvorom,» sa han, «dere har hørt av meg;

for Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»

De som var samlet, spurte ham derfor: «Herre, er det på denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?»

Han sa til dem: «Det er ikke for dere å kjenne tider eller stunder som Faderen har fastsatt ved sin egen myndighet.

Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.»

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Mens de stirret opp mot himmelen mens han steg opp, se, da sto to menn i hvite klær hos dem,

og de sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme tilbake på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.»

Da vendte de tilbake til Jerusalem fra fjellet som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

Da de kom inn, gikk de opp til det rommet i øvre etasje hvor de holdt til, nemlig Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfaeus, Simon Seloten og Judas, sønn av Jakob.

Alle disse holdt sammen i bønn, sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

I de dagene reiste Peter seg opp blant brødrene (en gruppe mennesker, omtrent hundre og tjue, var samlet) og sa,

«Brødre, Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd talte gjennom Davids munn om Judas, han som ble veileder for dem som arresterte Jesus.

Han var regnet blant oss og hadde fått samme tjeneste og del som vi.

Han kjøpte seg en åker med den onde lønnen som han fikk, og han falt framover og sprakk opp, så alle innvollene hans rant ut.

Dette ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, slik at åkeren på deres eget språk ble kalt Akeldama, det vil si Blodets åker.

For det står skrevet i Salmenes bok: «La hans bopel bli øde, og ingen må bo der,» og «La en annen ta hans embete.»

Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

fra begynnelsen av Johannes' dåp til den dagen da han ble tatt opp fra oss, bli vitne med oss om hans oppstandelse.»

De foreslo to: Josef, som ble kalt Barsabbas (også kjent som Justus), og Mattias.

De ba og sa: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvilken av disse to du har valgt

til å ta plassen i denne aposteltjenesten, som Judas forlot for å gå til sitt eget sted.»

Så kastet de lodd, og loddet falt på Mattias. Og han ble regnet som en av de elleve apostlene.