Festus tok så over provinsen og dro tre dager senere fra Cæsarea opp til Jerusalem.

Overprestene og de fremste blant jødene la frem sine anklager mot Paulus og ba Festus om hjelp.

De ba om en tjeneste mot Paulus: at han skulle hente ham til Jerusalem, idet de planla å drepe ham underveis.

Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv ville dra dit snart.

Han sa: "La så de blant dere som er i stand, dra ned med meg og anklage denne mannen hvis han har gjort noe galt."

Etter å ha tilbrakt mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.

Da Paulus kom frem, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte mange tunge anklager som de ikke kunne bevise.

Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."

Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: "Vil du dra opp til Jerusalem og dømmes der om disse tingene under min ledelse?"

Paulus svarte: "Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du selv godt vet.

Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."

Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."

Noen dager senere ankom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.

Mens de oppholdt seg der flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: "Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.

Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.

Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.

Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.

Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.

De hadde noen spørsmål om deres egen religion og om en mann ved navn Jesus, som var død, men som Paulus påstod lever.

Jeg visste ikke hvordan jeg skulle behandle dette spørsmålet, så jeg spurte om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene.

Men da Paulus anket for å bli holdt i varetekt til keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.

Agrippa sa til Festus: "Jeg kunne også tenke meg å høre denne mannen." "Du skal få høre ham i morgen," svarte Festus.

Neste dag, da Agrippa og Bernike hadde kommet med stor prakt og gått inn i audienssalen sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen, beordret Festus at Paulus skulle føres frem.

Festus sa: "Kong Agrippa, og dere alle som er til stede med oss: Her ser dere mannen som hele mengden av jøder har klaget til meg over, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

Men jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og ettersom han selv anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham.

Men jeg har ingenting klart å skrive til vår hersker om ham. Derfor har jeg brakt ham foran dere, og spesielt foran deg, kong Agrippa, slik at etter denne granskningen, kan jeg ha noe å skrive.

For det virker ufornuftig for meg å sende en fange uten å gjøre kjent anklagene mot ham."