Ve dem som utsteder urettferdige lover og som skriver undertrykkende vedtak.

Woe to those who enact unjust decrees and to those who write oppressive laws.

For å vende fattige bort fra retten og frata de trengende blant mitt folk rettferdighet, for å gjøre enker til bytte og plyndre de farløse.

They deprive the poor of justice and rob the rights of the needy among my people, making widows their spoil and leaving orphans to be plundered.

Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil dere flykte for hjelp, og hvor vil dere etterlate deres rikdom?

What will you do on the day of punishment, when devastation comes from afar? To whom will you flee for help, and where will you leave your wealth?

Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.

There will be nothing left but to bow down among prisoners or fall among the slain. Yet for all this, His anger has not turned away, and His hand is still stretched out.

Ve Assur, vredens stav min vrede, og stokken i deres hånd er min harme.

Woe to Assyria, the rod of My anger, in whose hands is the staff of My indignation!

Mot et ugudelig folk sender jeg ham, og mot mitt vredes folk gir jeg ham befaling om å plyndre og ta bytte, og tråkke dem ned som utskitt på gatene.

I send him against a godless nation; I dispatch him against a people at My wrath, to seize plunder, to take spoil, and to trample them down like mud in the streets.

Men det er ikke hans mening, og i hans hjerte tenker han ikke slik. For å tilintetgjøre er i hans hjerte, og å utrydde mange nasjoner.

But this is not what he intends, nor does he plan it in his heart. Instead, his purpose is to destroy and to cut off many nations.

For han sier: Er ikke mine fyrster konger alle sammen?

For he says, 'Are not all my princes kings?

Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

Is not Calno like Carchemish? Is not Hamath like Arpad? And is not Samaria like Damascus?

Slik som min hånd har funnet de strømmer av avguderier, og deres utskårne bilder overgår Jerusalem og Samaria,

Just as my hand seized the kingdoms of idols, whose carved images exceeded those of Jerusalem and Samaria,

Skal jeg ikke som jeg har gjort med Samaria og med hennes avguder, gjøre også med Jerusalem og med hennes gudebilder?

shall I not do to Jerusalem and her idols as I have done to Samaria and her images?

Og det skal skje når Herren har fullført alt sitt arbeid på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg hjemsøke kongen av Assyria for hans hovmodige hjerte, og for hans stolte blikk.

When the Lord has finished all His work against Mount Zion and Jerusalem, He will punish the pride of the king of Assyria's heart and the glory of his haughty eyes.

For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg har innsikt. Jeg har fjernet grensene til folkene og ranet deres skatter, og som en mektig herre har jeg kastet dem ned som satt på tronen.

For he says, 'By the strength of my hand I have done this, and by my wisdom, because I have understanding. I removed the boundaries of nations, plundered their treasures, and brought down their mighty ones like a bull.'

Min hånd har grepet som et rede folkenes rikdom. Som en samler forlatte egg har jeg samlet hele verden. Ingen har beveget vingen, åpnet munnen eller kvitret.

My hand seized the wealth of nations like one finds a nest. As one gathers abandoned eggs, I gathered all the earth; no wing fluttered, no beak opened to chirp.

Skal øksen prale mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som bruker den? Som om staven skulle styre over den som løfter den, som om stokken ikke er av tre.

Does the axe exalt itself above the one who wields it? Or does the saw boast against the one who moves it? It would be like a rod waving the one who lifts it, or a staff acting as though it were not made of wood.

Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende avmagring blant hans sterke menn, og under hans herlighet vil det brenne som en brann.

Therefore, the Lord, the LORD of Hosts, will send leanness among his robust ones, and under his glory, a burning will be kindled, like the burning of fire.

Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige One en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornekratt og tistler på en eneste dag.

The Light of Israel will become a fire, their Holy One a flame; it will burn and devour his thorns and briars in a single day.

Og skogenes og det fruktbare landets herlighet skal fortært, fra sjel til kropp. Det skal være som når en syk langsomt svinner hen.

The glory of his forest and his fruitful fields will be consumed, both soul and body. It will be as when a sick man wastes away.

De som blir tilbake av hans skog blir så få at en gutt kan skrive dem opp.

The remaining trees of his forest will be so few that a child could count them.

På den dag skal resten av Israel og de som unnslapp av Jakobs hus, ikke mer stole på den som slår dem, men med trofasthet støtte seg til Herren, Israels Hellige.

On that day, the remnant of Israel and the survivors of the house of Jacob will no longer lean on the one who struck them, but will truly rely on the LORD, the Holy One of Israel.

En rest skal vende om, Jakobs rest, til Gud, den Mektige.

A remnant will return—a remnant of Jacob—to the Mighty God.

For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om. En ødeleggelse er besluttet, flyter over med rettferd.

Even though your people, O Israel, are like the sand of the sea, only a remnant will return. Destruction has been decreed, overwhelming and righteous.

For Herren, hærskarenes Gud, fullfører en fullstendig beslutning i hele landet.

For the Lord, the LORD of Hosts, will execute the decreed destruction throughout the whole land.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor i Sion, for Assyria som slår deg med stokken, og løfter sin stav over deg, som de gjorde i Egypt.

Therefore, this is what the Lord, the LORD of Hosts, says: 'My people who dwell in Zion, do not fear Assyria, though they strike you with a rod and lift up their staff against you as Egypt did.'

For om en liten stund, min forargelse skal bli avsluttet, og min vrede skal vent mot deres ødeleggelse.

For in just a little while, my indignation against you will end, and my anger will be directed to their destruction.

Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke mot ham en svøpe som ved Midians slag på klippen ved Oreb. Hans stav skal være over havet, og han skal løfte den som i Egypt.

The LORD of Hosts will stir up a scourge against them as He did at the slaughter of Midian at the rock of Oreb; and He will raise His staff over the sea as He did in Egypt.

På den dag skal hans byrde bli fjernet fra din skulder, og hans åk fra din nakke. Åket skal bli ødelagt på grunn av fetthet.

On that day, their burden will be lifted from your shoulders, their yoke from your neck; the yoke will be broken because of your strength.

Han har kommet til Aiath, han har gått gjennom Migron, ved Mikmash har han lagt fra seg sitt utstyr.

He has come against Aiath, passed through Migron; at Michmash, he stores his supplies.

De har gått over passet, de har tatt nattkvarter ved Geba, Rama skjelver, Sauls Gibea har flyktet.

They have crossed the pass; at Geba, they make camp. Ramah trembles; Gibeah of Saul flees.

Rop høyt, datter Gallim! Lytt, Laishah! Stakkers Anathoth!

Cry out, daughter of Gallim! Listen, Laishah! Answer her, Anathoth!

Innbyggerne av Madmenah har flyktet, beboerne av Gebim har tatt tilflukt.

Madmenah flees; the inhabitants of Gebim take refuge.

Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.

Today, they will halt at Nob; they shake their fist at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.

Se, Herren, hærskarenes Gud, kapper av grener med fryktelig kraft, de høye trærne hugges ned, og de stolte blir ydmyket.

Behold, the Lord, the LORD of Hosts, will lop off the branches with terrifying power. The tall trees will be cut down, and the lofty ones will be humbled.

Han skal hugge ned skogens kratt med jernet, og Libanon faller ved den mektiges hånd.

He will cut down the thickets of the forest with an axe, and Lebanon will fall by the Mighty One.