Verse 9

Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 32:7 : 7 Husk de forgangne dager; legg merke til årene fra generasjon til generasjon! Spør din far, og han vil fortelle deg, dine eldste, og de vil si det.
  • 5 Mos 33:26 : 26 Det er ingen som Gud, Jesjuruns, rytter på himmelen til din hjelp og i hans herlighet over skyene.
  • Sal 78:1-9 : 1 En visdomssalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov! Vend øret til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med en lignelse, jeg vil framføre gåter fra fordums tid. 3 De som vi har hørt og kjent, som våre fedre fortalte oss. 4 Vi vil ikke skjule dem for deres barn, men fortelle den kommende generasjon om Herrens lovprisinger, hans styrke og de underfulle gjerninger han har gjort. 5 Han opprettet et vitnesbyrd i Jakob, fastsatte en lov i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for deres barn. 6 Dette skulle den kommende generasjon kjenne, barn som skulle bli født, som skulle stå fram og fortelle det til sine barn. 7 Slik skulle de sette sitt håp til Gud, og ikke glemme hans gjerninger, men holde hans bud. 8 De skulle ikke bli som deres fedre – en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon med et ustadig hjerte, med ånder som ikke var tro mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet bueskyttere, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de undere han hadde latt dem se. 12 For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå over, han lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte, ved å kreve mat til sitt begjær. 19 De talte mot Gud. De sa: 'Kan Gud dekke bord i ørkenen?' 20 Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?' 21 Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få. 26 Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn, 31 da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden. 32 Ved alt dette syndet de igjen og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham og vendte om og søkte ivrig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste var deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt – en vind som farer bort og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken! 41 De fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans makt, den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til det fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt fra og var troløse som sine fedre, de vendte om som en sviktende bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte ungdommene deres, og jentene deres sang ingen bryllupssanger. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som har sovet, som en helt som våkner opp fra vinens rus. 66 Han slo sine fiender på flukt og påførte dem en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sion-fjellet, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, som jorden han grunnla for evig. 70 Han utvalgte sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å ha fulgt de diende sauene, førte han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Han gjette dem med et hjertes helhet og ledet dem med kløktige hender.
  • Sal 111:4 : 4 Han har skapt et minne om sine under, Herren er nådig og barmhjertig.
  • Jes 42:9 : 9 De tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer frem, lar jeg dere høre om dem.
  • Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de tidligere ting skal ikke minnes eller komme i sinnet.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,' 8 men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.
  • Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og alt folket i landet. 7 Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg. 8 Herre, vi står med skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har ikke hørt på Herrens vår Guds røst for å vandre i hans lover som han ga oss gjennom sine tjenere profetene. 11 Hele Israel har overtrådt din lov og vendt ryggen til å høre på din røst, og forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, kom over oss fordi vi syndet mot ham. 12 Han oppfylte sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke, for ingen ulykke under himmelen er som det som skjedde mot Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet. 14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
  • Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det er ingen annen, uten meg er det ingen Gud. Jeg vil styrke deg, selv om du ikke kjente meg. 6 Slik at man fra soloppgang til solnedgang skal vite at det ikke finnes noen bortsett fra meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
  • Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: «Egypternes rikdom, kusjittenes handel og sabeerne, de høye menn, skal komme til deg, være dine. De skal gå etter deg, komme i lenker og bøye seg for deg. Til deg skal de be: Bare hos deg er Gud, det finnes ingen annen, ingen Gud.»
  • Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, som skapte himmelen: Han er Gud. Han formet jorden og gjorde den, han grunnfestet den. Han skapte den ikke til tomhet, men formet den for å bo på. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
  • Jes 45:21-22 : 21 Forkynn og kom nær, la dem også rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, hvem har sagt det fra før? Er det ikke jeg, Herren? Det er ingen annen Gud, bare jeg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
  • Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere likne meg med og gjøre lik med meg, stille meg side om side og sammenligne meg med, så vi blir like?
  • Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren, kall på hans navn. Kunngjør hans gjerninger blant folkene. 2 Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans underverker. 3 Rop høyt om hans hellige navn, la hjertet fryde seg hos dem som søker Herren. 4 Søk Herren og hans styrke, let stadig etter hans nærvær. 5 Kom i hu de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og dommer fra hans munn. 6 Dere, Abrahams etterkommere, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud, hans dommer går verden rundt. 8 Han husker alltid sin pakt, ordet han har gitt til tusen slekter. 9 Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak. 10 Han stadfestet det som en lov for Jakob, en evig pakt for Israel. 11 I det han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvedel. 12 Da de var få i antall, et lite tall og fremmede der. 13 De vandret fra folkeslag til folkeslag, fra et rike til et annet folk. 14 Han lot ingen gjøre dem urett, han irettesatte konger for deres skyld: 15 «Rør ikke ved mine salvede, gjør ikke skade på mine profeter.» 16 Han lot det komme hungersnød over landet, knuste alle brødets staver. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern. 19 Inntil tiden da hans ord kom, Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslot ham, herskeren over folkene frigjorde ham. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus og til herskeren over alle sine eiendeler, 22 for å binde hans fyrster etter sitt behag, og hans eldste underviste han. 23 Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Og han lot sitt folk vokse sterkt og bli mektigere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerter til hat mot sitt folk, til å legge planer mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt. 27 De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, men de satte ikke hans ord i opposisjon. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land ble oversvømt av frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område. 32 Han sendte dem hagl for deres regn, brennende ild i deres land. 33 Han slo deres vinranker og fiken-trær og ødela trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall. 35 De åt opp alt gresset i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Og han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet. 38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem. 39 Han bredte ut en sky til dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det som folket hadde strevd for, 45 slik at de kunne holde hans forskrifter og bevare hans lover. Halleluja!
  • Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren, Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag. 11 Du delte havet foran dem, så de gikk tørrskodde gjennom midten av havet, mens du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte for å lyse dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud. 14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat og ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem. 16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser, 19 overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem kongeriker og folkeslag, og fordelte dem etter områder. De tok landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan, i eie. 23 Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og eie. 24 Deres barn kom inn og tok landet i eie. Du ydmyket landets innbyggere, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket. 25 De inntok befestede byer og et fruktbart land. De tok hus fulle av alt godt, uthogde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i mengde. De spiste seg mette og ble fete og levde i overflod på din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser. 27 Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender. 28 Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet. 29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre. 30 Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd. 31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde. 34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem. 35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger. 36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det! 37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.