Verse 6

Sine folks kraftfulle gjerninger har han gjort kjent, å gi dem arven av nasjonene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 80:8 : 8 Gud Hærskarenes Gud, før oss tilbake! La ditt ansikt lyse, så vi blir frelst!
  • Sal 105:27-45 : 27 De viste hans tegn blant dem, underverk i Hams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt, men de satte ikke hans ord i opposisjon. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land ble oversvømt av frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han talte, og det kom fluemengder, lus i hele deres område. 32 Han sendte dem hagl for deres regn, brennende ild i deres land. 33 Han slo deres vinranker og fiken-trær og ødela trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper, og unglokuster uten tall. 35 De åt opp alt gresset i deres land, og fortærte frukten av deres jord. 36 Og han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet. 38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem. 39 Han bredte ut en sky til dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut, det løp som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige løfte til Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det som folket hadde strevd for, 45 slik at de kunne holde hans forskrifter og bevare hans lover. Halleluja!
  • 5 Mos 4:32-38 : 32 For spør nå om de tidligere dager, som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har det noen gang skjedd noe så stort som dette, eller har noe lignende noen gang vært hørt? 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd? 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne? 35 Det ble vist deg for at du skulle vite at Herren er Gud. Det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden. 37 Og fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut av Egypt med sitt eget nærvær og med sin store kraft, 38 for å drive ut større og sterkere folkeslag foran deg og føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
  • Jos 3:14-17 : 14 Da folket brøt opp fra sine telt for å krysse Jordan, gikk prestene som bar paktens ark foran folket. 15 Da de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken satte sine føtter på kanten av vannet, for Jordan flommer over alle sine bredder i hele innhøstingstiden, 16 stanset vannet som kom ovenfra, og sto som en haug langt borte ved byen Adam som ligger ved siden av Sartan, mens det vannet som rant ned til Araba-sjøen, som er Saltsjøen, ble borte. Folket krysset over rett overfor Jeriko. 17 Prestene som bar Herrens paktkiste, stod stødig på tørr grunn midt i Jordan, mens hele Israel krysset over på tørr grunn, til hele folket var gått over Jordan.
  • Jos 6:20 : 20 Folket ropte og prestene blåste i hornene. Da folket hørte lyden av hornene og ropte med et høyt rop, falt muren. Da gikk folket opp i byen, hver rett framfor seg, og de inntok byen.
  • Jos 10:13-14 : 13 Da sto solen stille, og månen stanset, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Den oppriktiges bok? Slik ble solen stående midt på himmelen og hastet ikke med å gå ned i omtrent en hel dag. 14 Aldri har det vært en dag som denne, verken før eller senere, da Herren hørte på en manns røst. For Herren kjempet for Israel.
  • Sal 2:8 : 8 Be meg, så gir jeg deg folkeslagene til arv og hele jorden til eiendom.
  • Sal 44:2 : 2 Gud, med våre egne ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om gjerningen du gjorde i deres dager, i fortidens dager.
  • Sal 78:12-72 : 12 For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå over, han lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte, ved å kreve mat til sitt begjær. 19 De talte mot Gud. De sa: 'Kan Gud dekke bord i ørkenen?' 20 Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?' 21 Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få. 26 Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn, 31 da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden. 32 Ved alt dette syndet de igjen og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham og vendte om og søkte ivrig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste var deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt – en vind som farer bort og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken! 41 De fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans makt, den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til det fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt fra og var troløse som sine fedre, de vendte om som en sviktende bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte ungdommene deres, og jentene deres sang ingen bryllupssanger. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som har sovet, som en helt som våkner opp fra vinens rus. 66 Han slo sine fiender på flukt og påførte dem en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sion-fjellet, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, som jorden han grunnla for evig. 70 Han utvalgte sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å ha fulgt de diende sauene, førte han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Han gjette dem med et hjertes helhet og ledet dem med kløktige hender.