Da Jesus gikk forbi, så han en mann som var født blind.

Disiplene spurte ham: «Mester, hvem syndet – denne mannen eller hans foreldre – at han ble født blind?»

Jesus svarte: «Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet; men for at Guds gjerninger skal bli åpenbare i ham.»

Jeg må utføre de gjerninger som den som sendte meg har gitt meg i oppdrag, så lenge det er dag; for natten kommer, da ingen kan arbeide.

Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.

Etter å ha sagt dette, spyttet han på bakken og laget leire av spyttet, og han salvet øynene til den blinde med leiren.

Deretter sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloam-bassenget» (som, ved oversettelse, betyr «Sendt»). Mannen dro av sted, vasket seg og fikk syn.

Nabolagets folk og de som tidligere hadde sett at han var blind, sa: «Er ikke dette mannen som pleide å sitte og tigge?»

Noen sa: «Dette er han», andre sa: «Han ligner på ham», men han sa: «Jeg er han.»

De spurte ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»

Han svarte: «En mann ved navn Jesus lagde leire, salvet øynene mine og sa til meg: 'Gå til Siloam-bassenget og vask deg'; jeg gikk, vasket meg, og fikk syn.»

Da spurte de ham: «Hvor er han?» Han svarte: «Jeg vet ikke.»

De førte ham da til fariseerne, mannen som tidligere hadde vært blind.

Det var sabbatsdag da Jesus lagde leiren og åpnet øynene hans.

Fariseerne spurte ham igjen hvordan han hadde fått syn, og han sa til dem: «Han la leire på øynene mine, og da jeg vasket, fikk jeg syn.»

Noen av fariseerne sa: «Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbatsdagen.» Andre sa: «Hvordan kan en synder gjøre slike mirakler?» Og det oppstod splittelse blant dem.

De spurte igjen den blinde: «Hva sier du om ham som åpnet øynene dine?» Han svarte: «Han er en profet.»

Men jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og fått syn før de hadde kalt foreldrene til den som fikk syn.

De spurte dem: «Er dette deres sønn, den dere sier ble født blind? Hvordan får han nå syn?»

Hans foreldre svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind;

men hvordan han nå får syn, vet vi ikke. Han er moden; spør ham, så skal han forklare det selv.»

Disse ordene måtte de si fordi de fryktet jødene, for jødene hadde allerede blitt enige om at den som bekjente at han var Messias, skulle utstøtes fra synagogen.

Derfor sa foreldrene: «Han er moden; spør ham.»

De kalte derfor inn mannen som hadde vært blind og sa til ham: «Gi Gud ære, for vi vet at denne mannen er en synder.»

Han svarte: «Om han er en synder eller ikke, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at da jeg var blind, fikk jeg syn.»

Så spurte de ham igjen: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»

Han svarte: «Jeg har allerede fortalt dere, men dere hørte ikke. Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?»

Da hånet de ham og sa: «Du er hans disippel, men vi er Mosis disipler.

Vi vet at Gud talte til Moses; men denne mannen vet vi ikke hvor han kommer fra.»

Mannen svarte: «Det er underfullt at dere ikke vet hvor han kommer fra, og likevel har han åpnet øynene mine.»

Vi vet nå at Gud ikke hører på syndere, men hvis en person tilber Gud og gjør hans vilje, hører han på vedkommende.

Siden verdens begynnelse har det ikke vært hørt om at noen har åpnet øynene til en som var født blind.

Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke ha gjort noe.

De svarte: «Du ble født i synd, og nå lærer du oss?» Og de kastet ham ut.

Jesus hørte at de hadde kastet ham ut; da han fant ham, spurte han: «Tror du på Guds Sønn?»

Han svarte: «Hvem er han, Herre, slik at jeg skal kunne tro på ham?»

Jesus sa til ham: «Du har sett ham, og det er han som snakker med deg.»

Han sa: «Herre, jeg tror,» og tilbad ham.

Jesus sa: «Jeg er kommet til verden for å dømme; for at de som er blinde skal få se, og de som ser, skal bli gjort blinde.»

Noen av fariseerne som var med ham, hørte disse ordene og spurte: «Er vi også blinde?»

Jesus svarte: «Om dere var blinde, ville dere ikke hatt noen synd; men nå sier dere at dere ser, derfor forblir deres synd.»