Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende tale eller visdom da jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.

For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.

Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.

Og min tale og min forkynnelse bestod ikke av overtalende ord fra menneskelig visdom, men i Åndens og kraftens bevis,

slik at deres tro ikke skulle bygge på menneskers visdom, men på Guds kraft.

Likevel taler vi visdom blant de modne. Men det er ikke en visdom, hverken fra denne tidsalder eller fra denne verdens herskere som går til grunne.

Derimot taler vi Guds visdom i et mysterium, den skjulte visdommen, som Gud forutbestemte før verdens grunnleggelse til vår herlighet,

den som ingen av denne verdens herskere kjente. For hvis de hadde kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.

Men som det står skrevet: Det øye ikke har sett, og øret ikke har hørt, og det som ikke har kommet opp i noe menneskehjerte, det har Gud gjort klart for dem som elsker ham.

Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd. For Ånden gransker alle ting, også dybdene i Gud.

For hvem vet et menneskes tanker unntatt menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som er i Gud, bortsett fra Guds Ånd.

Men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått Ånden som er fra Gud, så vi skal kjenne det Gud av nåde har gitt oss.

Og dette taler vi om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer oss, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

Men et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som kommer fra Guds Ånd, for det er uforstand for ham, og han kan ikke kjenne dem, for de bedømmes åndelig.

Men det åndelige mennesket vurderer alle ting, uten selv å bli vurdert av noen.

For hvem har kjent Herrens sinn, slik at han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.