La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.

For evangeliet er forkynt både for oss og for dem, men ordet de hørte ble ikke til nytte for dem, fordi det ikke var forent med tro hos dem som hørte det.

For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: «Så sannelig som jeg har sverget i min vrede, de skal ikke gå inn til min hvile», selv om hans gjerninger var fullført helt fra verdens grunnvoll ble lagt.

For han har et sted sagt dette om den sjuende dagen på denne måten: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»

Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»

Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,

så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»

For dersom Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke etterpå ha talt om en annen dag.

Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.

For den som har gått inn til hans hvile, hviler også fra sine egne gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.

La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom og skiller sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og hensikter.

Og ingen skapning er skjult for ham. Men alt er nakent og blottlagt for øynene hans som vi skal stå til regnskap for.

Siden vi derfor har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast på bekjennelsen.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som ble fristet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

La oss derfor med frimodighet komme fram for nådens trone, slik at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.