Verse 6

Du skal dele det i biter og helle olje over det; det er et matoffer.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier: 8 Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst. 10 Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn.
  • Joh 18:1-9 : 1 Etter at Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han med disiplene sine over bekken Cedron. Der var det en hage, som han og disiplene gikk inn i. 2 Judas, som forrådte ham, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte vært der med disiplene sine. 3 Da kom Judas dit med en gruppe menn og tjenestemenn fra overprestene og fariseerne, med lanterner, fakler og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle skje med ham, trådte frem og sa til dem: Hvem leter dere etter? 5 De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg. Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem. 6 Da han sa til dem: Det er meg, rykket de tilbake og falt til jorden. 7 Deretter spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? De svarte: Jesus fra Nasaret. 8 Jesus svarte: Jeg har sagt dere at det er meg. Hvis det er meg dere søker, så la disse andre gå. 9 Dette skjedde for at det ord han hadde sagt skulle gå i oppfyllelse: Av dem du har gitt meg, har jeg ikke mistet noen. 10 Simon Peter hadde et sverd. Han dro det og hogg til øversteprestens tjener og kuttet av hans høyre øre. Tjeneren hette Malkus. 11 Da sa Jesus til Peter: Sett sverdet i sliren. Skal jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg? 12 Så tok gruppen av soldater, lederen og de jødiske offiserene Jesus, og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øverstepresten det året. 14 Kaifas var den som hadde rådet jødene at det var bedre at ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter fulgte Jesus, og en annen disippel også. Den andre disippelen var kjent med øverstepresten, og han gikk inn med Jesus til øversteprestenes palass. 16 Men Peter sto utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen, som var kjent med øverstepresten, ut og snakket med tjenestepiken som voktet døren, og tok med seg Peter inn. 17 Tjenestepiken som voktet døren sa til Peter: Er ikke du også en av dette menneskets disipler? Han svarte: Nei, det er jeg ikke. 18 Tjenerne og vaktene sto der og hadde laget et kullbål, for det var kaldt. De varmet seg, og Peter sto med dem og varmet seg. 19 Øverstepresten spurte Jesus om hans disipler og om hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Han skal flå brennofferet og dele det i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Etter to dager var det påskehøytiden, og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe ham med list og drepe ham. 2 Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstand blant folket. 3 Og da han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, mens han satt til bords, kom en kvinne med en alabasterkrukke med svært kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte innholdet over hodet hans. 4 Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort? 5 For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne. 6 Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når som helst kan dere gjøre godt mot dem, men meg har dere ikke alltid. 8 Hun har gjort det hun kunne: på forhånd har hun salvet kroppen min til begravelsen. 9 Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, nevnes til minne om henne. 10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem. 11 Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham. 12 På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskemåltidet? 13 Han sendte da to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham. 14 Og hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier, Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine? 15 Han vil da vise dere en stor sal ovenpå, ferdig og utstyrt. Der skal dere gjøre alt klart for oss.