Verse 22

Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk King James

  Salomo sto foran Herrens alter for hele menigheten av Israel, og strakte ut hendene mot himmelen:

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• o3-mini KJV Norsk

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the assembly of Israel and spread out his hands toward heaven.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.8.22", "source": "וַיַּעֲמֹ֣ד שְׁלֹמֹ֗ה לִפְנֵי֙ מִזְבַּ֣ח יְהוָ֔ה נֶ֖גֶד כָּל־קְהַ֣ל יִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפְרֹ֥שׂ כַּפָּ֖יו הַשָּׁמָֽיִם׃", "text": "And *wayyaʿămōḏ* *Šəlōmōh* before *mizbaḥ* *YHWH* opposite all-*qəhal* *Yiśrāʾēl* and *wayyiprōś* *kappāyw* *haššāmāyim*", "grammar": { "*wayyaʿămōḏ*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he stood", "*Šəlōmōh*": "proper noun, masculine singular - Solomon", "*lipnê*": "preposition + plural construct - before/in front of", "*mizbaḥ*": "masculine singular construct - altar of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*neḡeḏ*": "preposition - opposite/in front of", "*kol*": "construct - all of", "*qəhal*": "masculine singular construct - assembly of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*wayyiprōś*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he spread out", "*kappāyw*": "feminine dual noun + 3rd person masculine singular suffix - his palms/hands", "*haššāmāyim*": "definite article + masculine plural noun - the heavens" }, "variants": { "*wayyaʿămōḏ*": "and he stood/positioned himself", "*lipnê*": "before/in front of/in the presence of", "*mizbaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*neḡeḏ*": "opposite/in front of/before", "*qəhal*": "assembly/congregation/gathering", "*wayyiprōś*": "and he spread out/extended", "*kappāyw*": "his palms/hands/open hands", "*haššāmāyim*": "the heavens/sky" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Salomo stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder mod Himmelen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• KJV 1769 norsk

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• King James Version 1611 (Original)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Norsk oversettelse av Webster

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,

• Norsk oversettelse av BBE

  Da stilte Salomo seg framfor Herrens alter, alle Israels menn var til stede, og strakk hendene mot himmelen,

• Coverdale Bible (1535)

  And Salomon stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and helde out his handes towarde heauen,

• Geneva Bible (1560)

  Then Salomon stoode before the altar of the Lorde in the sight of all the Congregation of Israel, and stretched out his handes towarde heauen,

• Bishops' Bible (1568)

  Solomon stoode before the aulter of the Lorde in the sight of all the congregation of Israel, and stretched out his handes toward heauen, and sayde:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Webster's Bible (1833)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Solomon standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth his hands towards the heavens,

• American Standard Version (1901)

  And Solomon stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Bible in Basic English (1941)

  Then Solomon took his place before the altar of the Lord, all the men of Israel being present, and stretching out his hands to heaven,

• World English Bible (2000)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• NET Bible® (New English Translation)

  Solomon Prays for Israel Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands toward the sky.

Referenced Verses

• Esra 9:5 : 5 Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
• 2 Mos 9:33 : 33 Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
• 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo hadde avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen.
• Jes 1:15 : 15 Og når dere utbrer hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere; ja, når dere gjør mange bønner, vil jeg ikke høre: hendene deres er fulle av blod.
• 2 Mos 9:29 : 29 Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke ut mine hender til Jehova; torden skal slutte, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Jehova.
• 1 Tim 2:8 : 8 Jeg ønsker derfor at mennene ber overalt, løfter opp hellige hender uten sinne og strid.
• 2 Kong 11:14 : 14 Hun så, og se, kongen sto ved søylen, slik skikken var, med lederne og trompetene ved kongen; og alt folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Athalja sine klær og ropte: "Forræderi! Forræderi!"
• 2 Kong 23:3 : 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, og om å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i denne boken. Hele folket sluttet seg til pakten.
• 2 Krøn 6:12-42 : 12 Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine; 13 (for Salomo hadde laget en bronseplattform, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og hadde satt den midt i forgården; på den sto han, knelte ned på knærne foran hele Israels forsamling og brettet ut hendene mot himmelen;) 14 og han sa: Å, Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden; du som holder pakten og barmhjertigheten med dine tjenere, de som vandrer for deg av hele sitt hjerte; 15 som har holdt ditt løfte til din tjener David, min far; ja, du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, slik det er i dag. 16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg. 17 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, som du har talt til din tjener David. 18 Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt; 20 for at dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener skal be mot dette stedet. 21 Og hør de bønner din tjener og ditt folk Israel ber mot dette stedet: ja, hør fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi. 22 Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed legges på ham for å få ham til å sverge, og han kommer og sverger foran ditt alter i dette huset; 23 da hør fra himmelen, og døm dine tjenere, hevn den ugudelige ved å la hans vei komme over hans eget hode; og rettferdiggjør den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet. 24 Og hvis ditt folk Israel blir slått ned foran fienden, fordi de har syndet mot deg, og de vender seg igjen og bekjenner ditt navn, og ber og anroper for ditt ansikt i dette huset; 25 da hør fra himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til landet som du ga dem og deres fedre. 26 Når himmelen lukkes, og det ikke regner, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg fra sin synd, når du plager dem; 27 da hør i himmelen, og tilgi synden til dine tjenere og ditt folk Israel, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som arv. 28 Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, hvis det er rust eller mugg, gresshopper eller fienden beleirer dem i landets byer; hva som helst plage eller sykdom det er; 29 hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset; 30 da hør fra himmelen, din bolig, og tilgi, og gi hver mann etter hele hans vei, for hvis hjerte du kjenner; (for du, ja, bare du, kjenner menneskenes barns hjerter;) 31 for at de kan frykte deg, å vandre på dine veier, så lenge de lever i landet du har gitt våre fedre. 32 Når det gjelder utlendingen, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt store navns, din sterke hånds og din utstrakte arms skyld; når de kommer og ber mot dette huset; 33 da hør fra himmelen, din bolig, og gjør alt det utlendingen roper til deg om; for at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn, frykte deg, som ditt folk Israel gjør, og at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved ditt navn. 34 Hvis ditt folk drar ut i strid mot sine fiender, uansett hvilken vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn; 35 hør da fra himmelen deres bønn og begjæring, og oppretthold deres sak. 36 Hvis de synder mot deg (for det finnes ingen menneske som ikke synder), og du blir vred på dem og gir dem til fienden, så de fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nær; 37 men hvis de kommer til besinnelse i landet hvor de er holdt fanget, og de vender seg om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har handlet skjevt, vi har gjort ondt; 38 hvis de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskapens land, hvor de er holdt fanger, og de ber mot sitt eget land, som du ga deres fedre, mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn; 39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og begjæringer, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, å min Gud, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir gjort på dette stedet. 41 Reis deg nå, å, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark: la dine prester, å, Herre Gud, være kledd med frelse, og la dine hellige glede seg i det gode. 42 Å, Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede: husk din tjeners David barmhjertighet.
• Job 11:13 : 13 Hvis du retter ditt hjerte riktig og strekker ut dine hender mot ham;
• Sal 28:2 : 2 Hør lyden av mine bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter opp hendene mot ditt hellige tempel.
• Sal 63:4 : 4 Så vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever, jeg løfter mine hender i ditt navn.