Verse 6

Han har vist sitt folk kraften i sine gjerninger, ved å gi dem arven fra folkene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 80:8 : 8 Du tok en vinstokk fra Egypt, drev ut folkeslag, og plantet den.
  • Sal 105:27-45 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, Og under i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt; De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land krydde av frosker, Selv i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom fluer, Og lus i hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn, Og ildflammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og deres fikentrær, Og brøt trærne i deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og larver, og de var talløse, 35 Og de fortærte enhver urt i deres land, Og de åt opp frukten på deres marker. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, Den fremste av all deres styrke. 37 Og han førte dem ut med sølv og gull; Og det var ikke en svak person blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro av sted; For frykt for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; De rant i de tørre stedene som en elv. 42 For han husket sitt hellige ord, Og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte ut sitt folk med glede, Og sine utvalgte med jubel. 44 Og han ga dem folkenes land; Og de tok arbeidene til folk i besittelse: 45 For at de skulle holde hans forskrifter, Og følge hans lover. Lovsyng Herren.
  • 5 Mos 4:32-38 : 32 For spør nå om de dagene som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe slikt noen gang har blitt hørt? 33 Har noe folk noen gang hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, som du har hørt, og levd? 34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres? 35 For deg ble det vist, så du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen andre ved siden av ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden. 37 Og fordi han elsket dine fedre, derfor valgte han deres slekt etter dem, og førte deg ut med sitt nærvær, med sin store kraft, ut av Egypt. 38 For å drive ut folkeslag større og mektigere enn deg for ditt ansikt, for å bringe deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
  • Jos 3:14-17 : 14 Og det skjedde, da folket brøt opp fra sine telt for å gå over Jordan, med prestene som bar paktsarken foran folket; 15 og da de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken dyppet føttene i vannkanten (for Jordan flommer over alle sine bredder i høsttiden), 16 at vannet som kom ovenfra, stod og reiste seg i en haug langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan; og de som gikk ned mot Arabasjøen, Dødehavet, ble helt avskåret: og folket gikk over rett imot Jeriko. 17 Og prestene som bar Herrens paktsark stod fast på tørre bakken midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørre land, inntil hele nasjonen var trygt over Jordan.
  • Jos 6:20 : 20 Folket ropte, og prestene blåste i hornene; og da folket hørte lyden av hornene, ropte de høyt, og murene falt sammen, så folket gikk rett inn i byen, og de inntok byen.
  • Jos 10:13-14 : 13 Og solen stod stille, og månen ble, inntil folket hadde hevnet seg på sine fiender. Er dette ikke skrevet i Jashars bok? Solen ble stående midt på himmelen og skyndte seg ikke å gå ned nesten en hel dag. 14 Det var ingen dag som denne, verken før eller etter, da Herren lyttet til en manns røst, for Herren kjempet for Israel.
  • Sal 2:8 : 8 Be meg, så skal jeg gi deg folkene som din arv og jordens ytterste grenser som din eiendom.
  • Sal 44:2 : 2 Du drev ut folkeslag med din hånd, men dem plantet du. Du plaget folkene, men dem bredte du ut.
  • Sal 78:12-72 : 12 Vidunderlige gjerninger gjorde han for deres fedre, i Egypts land, på Zoans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; han fikk vannet til å stå som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra de store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og lot vannene renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut, og bekker flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi kjøtt til sitt folk? 21 Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 23 Likevel bød han skyene over og åpnet himmelens dører; 24 han lot manna regne over dem for å spise, og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesket åt englers brød; han sendte dem rikelig med mat. 26 Han lot østvinden blåse ut av himmelen og ledet sønnavinden med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler med vinger som havets sand, 28 og han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Da åt de og ble overmette, for han ga dem det de ønsket seg. 30 De var ennå ikke blitt kvitt begjæret; maten var fortsatt i deres munn, 31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn. 32 For alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans underfulle gjerninger. 33 Derfor gjorde han slutt på deres dager i tomhet, og deres år i redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud, deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og løy til ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, som er barmhjertig, tilga deres skyld og ødela dem ikke; mange ganger vendte han bort sin vrede, og vekket ikke all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som blåser forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte seg igjen og igjen og fristet Gud, og egget Israels Hellighet. 42 De husket ikke hans kraft, den dag han forløste dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark, 44 da han forvandlet elvene deres til blod, slik at de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte sværmer av fluer for å ødelegge dem, og frosker som plaget dem. 46 Han overga også avlingene deres til gresshopper, og deres arbeid til gresseten. 47 Han ødela vinstokkene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han overga buskapen deres til hagl, og flokkene deres til brennende ild. 49 Han slapp løs sin brennende vrede, vrede, harme og nød, en forsamling av engler med ødeleggelse. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, den første frukt av styrken i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender. 54 Han førte dem til sin helligdoms grense, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut nasjonene for dem, og delte inn deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd; 57 men vendte seg bort og handlet troløst som deres fedre; de sviktet, som en svikefull bue. 58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt; 60 og han forlot sin bolig i Shilo, teltet hvor han hadde bodd blant mennesker; 61 og han overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til fiendens hånd. 62 Han ga sitt folk også til sverdet, og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn; og deres jomfruer fikk ikke giftesanger. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Så våknet Herren som fra søvn, som en helt som roper av vinens kraft. 66 Og han slo sine fiender tilbake; han påførte dem evig vanære. 67 Han forkastet også Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme, 68 men valgte Judas stamme, berget Zion som han elsker. 69 Og han bygde sin helligdom høyt, liksom jorden han har grunnfestet til evig tid. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene; 71 fra å følge diende søyer hentet han ham, for å være hyrde for Jakob, sitt folk, og for Israel, sin arv. 72 Og han var deres hyrde etter sitt hjertes integritet, og ledet dem med sine hendens dyktighet.