Verse 49

At this, all the guests who were with Adonijah were terrified; they got up and scattered, each going his own way.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Alle Adonjas gjester ble slagne av redsel og gikk hver sin vei.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og alle gjestene som var med Adonja ble redde, de reiste seg og gikk hver sin vei.

• Norsk King James

  Og alle gjestene som var med Adonijah ble redde, og reiste seg og gikk, hver og en til sin egen vei.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da ble alle Adonjas gjester skremt, reiste seg og gikk hver til sitt.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.

• o3-mini KJV Norsk

  Alle gjestene hos Adonijah ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Alle Adonjas gjester ble redde, og de reiste seg og flyktet hver til sitt.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da ble alle gjestene som var med Adonja fylt av frykt, de reiste seg og gikk hver til sitt.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Adonja fryktet Salomo, reiste seg, gikk og grep tak i hornene på alteret.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da bleve Alle forfærdede og stode op, som vare indbudne af Adonja; og de gik hver sin Vei.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And all the guests that were with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.

• KJV 1769 norsk

  Alle Adonjas gjester ble redde, sto opp og gikk hver sin vei.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And all the guests who were with Adonijah were afraid, and they rose up and went every man his own way.

• King James Version 1611 (Original)

  And all the guests that were with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.

• Norsk oversettelse av Webster

  Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Alle de innbudte til Adonja ble redde og reiste seg og gikk bort, hver til sin vei.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Alle Adonjas gjester ble redde, reiste seg og gikk hver sin vei.

• Norsk oversettelse av BBE

  Alle Adonjas gjester ble redde og gikk bort, hver til sitt sted.

• Coverdale Bible (1535)

  Then were they afrayed, and gatt them vp all that were called by Adonias, and so they departed euery man his waye.

• Geneva Bible (1560)

  Then all the ghestes that were with Adonijah, were afraide, and rose vp, and went euery man his way.

• Bishops' Bible (1568)

  And al the ghestes that were with Adonia were afrayde, and rose vp, & went euery man his way.

• Authorized King James Version (1611)

  And all the guests that [were] with Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.

• Webster's Bible (1833)

  All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And they tremble, and rise -- all those called who `are' for Adonijah -- and go, each on his way;

• American Standard Version (1901)

  And all the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and went every man his way.

• Bible in Basic English (1941)

  And all the guests of Adonijah got up in fear and went away, every man to his place.

• World English Bible (2000)

  All the guests of Adonijah were afraid, and rose up, and each man went his way.

• NET Bible® (New English Translation)

  All of Adonijah’s guests panicked; they jumped up and rushed off their separate ways.

Referenced Verses

• Prov 28:1 : 1 The wicked flee when no one pursues them, but the righteous are as confident as a young lion.
• Isa 21:4-5 : 4 My heart staggers; terror overwhelms me. The twilight I longed for has been turned into trembling for me. 5 Prepare the table, set a watchman in the watchtower, eat and drink. Rise up, you princes, and anoint the shield!
• Dan 5:4-6 : 4 They drank the wine and praised the gods of gold, silver, bronze, iron, wood, and stone. 5 At that very moment, the fingers of a human hand appeared and wrote on the plaster of the wall near the lampstand in the royal palace. The king watched the hand as it wrote. 6 Then the king’s face turned pale, and his thoughts terrified him. His hips became weak, and his knees knocked together.