Verse 49

Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, ifølge alt det som Moses, Guds tjener, hadde pålagt.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Israelittene gav levittene byer og deres tilliggende jorder.

• Norsk King James

  Men Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og på røkelsealteret, og var utnevnt til alle oppgaver i det aller helligste, samt for å gjøre soning for Israel, i samsvar med alt Moses, Guds tjener, hadde befalt.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Aron og hans sønner offret på brennofferalteret og røkelsesalteret, samt til de hellige tjenestene og for å forlike Israel, akkurat som Mose, Guds tjener, hadde befalt.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Israelittene ga levittene disse byene med tilhørende marker.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og røkelsesalteret og hadde ansvar for alt arbeidet i Det Aller Helligste, og for å gjøre soning for Israel, som Moses, Guds tjener, hadde befalt.

• o3-mini KJV Norsk

  Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og på røkelsesalteret, og de ble satt til alle oppgaver i det aller helligste, og til å utføre soning for Israel, etter alt det Moses, Guds tjener, hadde befalt.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men Aron og hans sønner ofret på brennofferalteret og røkelsesalteret og hadde ansvar for alt arbeidet i Det Aller Helligste, og for å gjøre soning for Israel, som Moses, Guds tjener, hadde befalt.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Israels barn ga levittene byene med deres beitemarker.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The sons of Israel gave to the Levites the cities with their surrounding pasturelands.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Chronicles.6.49", "source": "וַיִּתְּנ֥וּ בְנֵי־יִשְׂרָאֵ֖ל לַלְוִיִּ֑ם אֶת־הֶעָרִ֖ים וְאֶת־מִגְרְשֵׁיהֶֽם׃", "text": "*wa*-*yittnû* *bənê*-*Yiśrāʾēl* *la*-*ləwiyyîm* *ʾet*-*he*-*ʿārîm* *wə*-*ʾet*-*migrəšêhem*", "grammar": { "*wa*": "consecutive conjunction - and", "*yittnû*": "verb, qal imperfect, 3rd masculine plural - they gave", "*bənê*": "noun, masculine plural construct - sons of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun, masculine singular", "*la*-*ləwiyyîm*": "preposition with definite article with noun, masculine plural - to the Levites", "*ʾet*": "direct object marker", "*he*-*ʿārîm*": "definite article with noun, feminine plural - the cities", "*wə*": "conjunction - and", "*ʾet*": "direct object marker", "*migrəšêhem*": "noun, masculine plural construct with 3rd masculine plural suffix - their pasture lands" }, "variants": { "*bənê*": "sons of/descendants of", "*ʿārîm*": "cities/towns", "*migrəšêhem*": "pasture lands/open lands/suburbs" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Israel ga levittene disse byene med deres beitemarker.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men Aron og hans Sønner gjorde Røgoffer paa Brændofferets Alter og paa Røgelsens Alter, (og vare) til allehaande Gjerning i det Allerhelligste og til at gjøre Forligelse for Israel, efter alt det, som Mose, Guds Tjener, havde befalet.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the place most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• KJV 1769 norsk

  Men Aaron og hans sønner var de som brakte ofre på brennofferalteret og røkelsesalteret, og ble utpekt til alt arbeid på det rette sted, og til å gjøre forsoning for Israel, i samsvar med alt det Guds tjener Moses hadde befalt.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But Aaron and his sons offered upon the altar of burnt offering and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• King James Version 1611 (Original)

  But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, and were appointed for all the work of the place most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og Aron og hans sønner gjorde røkelse på brennofferalteret og på røkelsealteret, for alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, etter alt Moses, Guds tjener, hadde befalt.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men Aron og hans sønner ofret på alteret for brennoffer og på alteret for røkelse, for å utføre alt arbeidet i det aller helligste, og for å gjøre soning for Israel, alt etter det som Guds tjener Moses hadde befalt.

• Norsk oversettelse av BBE

  Men Aron og hans sønner frembar ofre på brennofferalteret og røkelsesalteret, for alt arbeidet i det aller helligste sted, og for å sone for Israels synder, utføre alt som ble befalt av Moses, Guds tjener.

• Coverdale Bible (1535)

  but the office of Aaron and his sonnes was to kyndle the fyre vpon the altare of burntofferynges, and vpon the altare of incense, and to all the busynes in the most holy, and to make attonement for the people, acordinge as Moses ye seruaunt of God commaunded.

• Geneva Bible (1560)

  But Aaron and his sonnes burnt incense vpon the altar of burnt offering, and on the altar of incense, for all that was to do in the most holy place, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the seruant of God had commaunded.

• Bishops' Bible (1568)

  But Aaron and his sonnes burnt incense vpon the aulter of burnt offering, and on the aulter of incense and were appoynted for all that was to do in the place most holy, and to make an attonement for them of Israel, according to all that Moyses the seruaunt of God had commaunded.

• Authorized King James Version (1611)

  But Aaron and his sons offered upon the altar of the burnt offering, and on the altar of incense, [and were appointed] for all the work of the [place] most holy, and to make an atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Aaron and his sons are making perfume on the altar of the burnt-offering, and on the altar of the perfume, for all the work of the holy of holies, and to make atonement for Israel, according to all that Moses servant of God commanded.

• American Standard Version (1901)

  But Aaron and his sons offered upon the altar of burnt-offering, and upon the altar of incense, for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• Bible in Basic English (1941)

  But Aaron and his sons made offerings on the altar of burned offering, and on the altar of perfume, for all the work of the most holy place, and to take away the sin of Israel, doing everything ordered by Moses, the servant of God.

• World English Bible (2000)

  But Aaron and his sons offered on the altar of burnt offering, and on the altar of incense, for all the work of the most holy place, and to make atonement for Israel, according to all that Moses the servant of God had commanded.

• NET Bible® (New English Translation)

  But Aaron and his descendants offered sacrifices on the altar for burnt offerings and on the altar for incense as they had been assigned to do in the most holy sanctuary. They made atonement for Israel, just as God’s servant Moses had ordered.

Referenced Verses

• 2 Mos 30:1-7 : 1 «Du skal lage et alter for å brenne røkelse på. Det skal lages av akasietre. 2 Det skal være en alen langt og en alen bredt. Det skal være firkantet, og dets høyde skal være to alen. Hornene skal være i ett med det. 3 Du skal legge rent gull over det, både toppen, sidene rundt og hornene; og du skal lage en gullkant rundt det. 4 Du skal lage to gullringer under kanten, på to sider, som holdere til stengene til å bære det. 5 Du skal lage stengene av akasietre og legge gull over dem. 6 Du skal sette det foran forhenget som er ved pakkisten, foran nådestolen som er over vitnesbyrdet, der jeg vil møte deg. 7 Aron skal brenne røkelse av søte krydder på det hver morgen. Når han steller lampene, skal han brenne det.
• 2 Mos 27:1-8 : 1 Du skal lage alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt; alteret skal være firkantet, og dets høyde skal være tre alen. 2 Du skal lage horn på de fire hjørnene; hornene skal være av ett stykke med det, og du skal dekke det med bronse. 3 Du skal lage dets panner til å ta bort asken, dets skuffer, boller, kjøttgafler og ildpanner; alle dets redskaper skal du lage av bronse. 4 Du skal lage et nettverk av bronse til det, og på nettet skal du lage fire bronseringer i de fire hjørnene. 5 Du skal plassere det under avsatsen rundt alteret, slik at nettet rekker halvveis opp på alteret. 6 Du skal lage stenger til alteret, stenger av akasietre, og overtrekke dem med bronse. 7 Stengene skal settes i ringene, og stengene skal være på de to sidene av alteret når det bæres. 8 Du skal lage det hul med planker: slik det ble vist deg på fjellet, slik skal de lage det.
• 2 Mos 30:10-16 : 10 Aron skal en gang om året gjøre soning på alterets horn; med blodet av soningsofferet for synd skal han en gang om året gjøre soning for det gjennom deres generasjoner. Det er høyhellig for Herren.» 11 Herren talte til Moses og sa, 12 «Når du teller Israels barn, skal hver gi Herren en løsepenge for seg selv, når de telles, så det ikke kommer noen plage blant dem når de telles. 13 Dette skal de gi, alle så snart de er registrert: en halv sekel etter helligdommens sekel (én sekel er tyve gera); en halv sekel skal gis til Herren. 14 Alle som telles, fra tjue år og oppover, skal gi offeret til Herren. 15 Den rike skal ikke gi mer, og den fattige skal ikke gi mindre enn en halv sekel, når de gir offeret til Herren for å gjøre soning for deres sjeler. 16 Du skal ta soningspengene fra Israels barn og bruke dem til tjenesten i møteteltet; det skal være til minne for Israels barn for Herrens åsyn, til å gjøre soning for deres sjeler.»
• 3 Mos 4:20 : 20 Slik skal han gjøre med oksen; som han gjorde med syndofferoksen, slik skal han gjøre det med denne; og presten skal gjøre soning for dem, og de skal bli tilgitt.
• 3 Mos 8:1-9 : 1 Herren talte til Moses og sa: 2 "Ta med deg Aron og sønnene hans, klærne, salvingsoljen, oksen til syndofferet, de to værer og kurven med usyret brød. 3 Samle hele menigheten ved inngangen til møteteltet." 4 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, og menigheten kom sammen ved inngangen til møteteltet. 5 Moses sa til menigheten: "Dette er det Herren har befalt å gjøre." 6 Moses førte Aron og sønnene hans frem og vasket dem med vann. 7 Han kledde ham med kjortelen, bandt beltet rundt ham, kledde ham med kappen, satte efoden på ham, og festet den kunstferdig vevde beltet til efoden på ham. 8 Han satte brystduken på ham; og i brystduken la han Urim og Tummim. 9 Han satte turbanen på hodet hans, og på turbanen, foran, festet han den gylne platen, det hellige kronetegnet, slik Herren hadde befalt Moses. 10 Moses tok salvingsoljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget dem.
• 3 Mos 21:1-9 : 1 Herren sa til Moses: "Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: 'En prest skal ikke gjøre seg selv uren for noen død blant sitt folk; 2 unntatt for sine nærmeste slektninger: for sin mor, for sin far, for sin sønn, for sin datter, for sin bror, 3 og for sin søster som er jomfru, som står ham nær og ikke har hatt noen mann; for henne kan han gjøre seg uren. 4 Han skal ikke gjøre seg uren og vanære seg selv som en øverste blant sitt folk. 5 De skal ikke rake hodet, ikke heller klippe kantene av skjegget, eller lage kutt i kroppen. 6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer fram Herrens ofre ved ild, sin Guds brød; derfor skal de være hellige. 7 De skal ikke gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanhellig; ikke gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, for presten er hellig for sin Gud. 8 Du skal hellige ham derfor, for han bærer fram din Guds brød; han skal være hellig for deg, for jeg, Herren som helliger dere, er hellig. 9 Datteren til en prest, hvis hun vanhelliger seg ved å drive hor, vanhelliger sin far; hun skal brennes med ild. 10 Den som er yppersteprest blant sine brødre, på hvis hode salvingsoljen er helt, og som er innviet til å bære klærne, skal ikke la håret henge løst eller rive klærne sine. 11 Han skal ikke gå inn til noen død, eller gjøre seg uren verken for sin far eller for sin mor. 12 Han skal ikke forlate helligdommen eller vanhellige helligdommen til sin Gud; for hans Guds salvings krone er over ham, jeg er Herren. 13 Han skal ta en kone i jomfruelighet. 14 En enke, en skilt kvinne, en som er vanhelliget, eller en prostituert kvinne skal han ikke gifte seg med; men en jomfru av sitt eget folk skal han ta som kone. 15 Han skal ikke vanhellige sin sæd blant sitt folk, for jeg er Herren som helliger ham.'" 16 Herren talte til Moses og sa: 17 "Si til Aron: 'Ingen av din ætt gjennom deres generasjoner som har en lyte, skal nærme seg for å bære fram sin Guds brød. 18 For hvilken som helst mann som har en lyte, skal ikke trekke nær: en blind mann, en halt, en med flat nese, eller noen som har en deformitet, 19 eller en mann med en skadet fot, eller en skadet hånd, 20 eller en pukkelrygg, eller en dverg, eller en med en defekt i øyet, utslett, skabb, eller skadde testikler; 21 ingen av Arons prestelige ætt med en lyte skal nærme seg for å bære fram Herrens ofre ved ild. Fordi han har en lyte, skal han ikke nærme seg for å bære fram sin Guds brød. 22 Han skal spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.
• 4 Mos 15:25 : 25 Presten skal sone for hele menigheten av Israels barn, og de skal bli tilgitt; for det var en feil, og de har brakt sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for Herren, for deres feil.
• 4 Mos 16:16-17:13 : 16 Moses sa til Korah: Du og hele ditt følge skal gå fram for Herren i morgen, du, og de, og Aron: 17 og ta hver mann sitt røkelseskar, og legg røkelse på dem, og bring dem foran Herren, hver mann sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du, og Aron, hver sitt røkelseskar. 18 De tok hver sitt røkelseskar, la ild i dem, og la røkelse derpå, og sto ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet: og Herrens herlighet viste seg for hele forsamlingen. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. 22 De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Tal til forsamlingen og si: Gå bort fra teltene til Korah, Datan, og Abiram. 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram; og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til forsamlingen og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av dem, for at dere ikke skal bli omkommet i alle deres synder. 27 Så gikk de bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, på alle sider: og Datan og Abiram kom ut, og stod ved inngangen til sine telt, med sine koner, sønner og småbarn. 28 Moses sa: Her skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av meg selv. 29 Hvis disse menn dør den vanlige døden som alle mennesker, eller blir straffet slik alle mennesker blir straffet; da har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem, med alt som tilhører dem, og de går ned levende til dødsriket; da skal dere forstå at disse menn har foraktet Herren. 31 Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem; 32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres husstander, og alle menn som tilhørte Korah, og alt de eiers. 33 Så de, og alt som tilhørte dem, gikk ned levende til dødsriket: og jorden lukket seg over dem, og de omkom fra blant menigheten. 34 Hele Israel som var omkring dem flyktet ved deres skrik; for de sa: Måtte ikke jorden sluke oss også. 35 Ild gikk ut fra Herren, og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen. 36 Herren talte til Moses og sa, 37 Tal til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta opp røkelskarene fra det brente, og spre ut ilden der borte; for de er hellige, 38 selv røkelskarene til disse synderne mot eget liv; og la dem bli laget til plater for å dekke alteret: for de ble ofret fram for Herren; derfor er de hellige; og de skal være et tegn til Israels barn. 39 Eleasar presten tok de kobberkarene som de som var brent hadde ofret; og de slo dem ut for å dekke alteret, 40 og fikk til et minne for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren; slik at han ikke blir som Korah, og som hans følge: som Herren talte til ham ved Moses. 41 Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk. 42 Det skjedde, da forsamlingen samlet seg mot Moses og Aron, at de vendte seg mot møteteltet: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg. 43 Moses og Aron kom til inngangen til møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa, 45 Gå bort fra denne forsamlingen, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. De falt på sitt ansikt. 46 Moses sa til Aron: Ta røkelseskarene dine, og legg ild oppi dem fra alteret, og legg røkelse derpå, og bær det raskt til forsamlingen, og gjør soning for dem: for vreden er kommet fra Herren; plagen har begynt. 47 Aron tok det Moses sa og løp inn i midten av forsamlingen; og se, plagen hadde begynt blant folket: og han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stod mellom de døde og de levende; og plagen ble stoppet. 49 Nå var de som døde i plagen fjorten tusen sju hundre, foruten dem som døde i saken med Korah. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet: og plagen ble stoppet. 1 Herren talte til Moses og sa: 2 Si til Israels barn, og ta fra dem staver, én for hvert fedrehu, av alle deres fyrster, etter deres fedrenes hus, tolv staver; skriv hver manns navn på hans stav. 3 Du skal skrive Arons navn på Levis stav; for det skal være én stav for hvert overhode av deres fedres hus. 4 Du skal legge dem i åpenbaringsteltet foran vitnesbyrdet, der hvor jeg møter deg. 5 Det skal skje at den mannens stav, som jeg velger, skal skyte knopper, og jeg vil gjøre ende på Israelittenes klager mot deg. 6 Moses talte til Israels barn; og alle deres fyrster ga ham staver, én for hver fyrste, etter deres fedrenes hus, til sammen tolv staver; og blant dem var Arons stav. 7 Moses la stavene fram for Herren i vitnesbyrdets telt. 8 Det hendte dagen etter at Moses gikk inn i vitnesbyrdets telt, og se, Arons stav for Levis hus hadde skutt knopper, fått blomster og bar modne mandler. 9 Moses tok ut alle stavene fra Herrens åsyn til alle Israels barn; og de så dem og hver tok sin stav. 10 Herren sa til Moses: Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne, så du kan gjøre og de klager ikke mer mot meg, for at de ikke skal dø. 11 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham, slik gjorde han. 12 Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt. 13 Alle som kommer nær, som nærmer seg Herrens telt, dør; skal vi alle omkomme?
• 5 Mos 18:1-8 : 1 Prestene, levittene, altså hele Levis stamme, skal ikke ha noen del eller arv sammen med Israel. De skal leve av Herrens ildofre og hans arv. 2 De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, som han har sagt til dem. 3 Dette skal prestene få fra folket, fra dem som ofrer: enten det er okse eller sau, skal de gi presten bogen, kjevene og vommen. 4 De førstegrødens avlingen, av den nye vinen og av oljen, og den første av sauenes ull, skal du gi ham. 5 For Herren din Gud har utvalgt ham blant alle dine stammer til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid. 6 Hvis en levitt kommer fra en av dine byer i hele Israel, der han bor som fremmed, og ønsker å dra til det stedet Herren velger, 7 skal han tjene i Herrens navn, sin Gud, som alle sine brødre, levittene, som står der for Herren. 8 De skal ha lik del i maten, i tillegg til det han får fra salg av sin arv.
• 5 Mos 34:5 : 5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, som Herren hadde sagt.
• Jos 1:1 : 1 Etter Moses' død, Herrens tjener, talte Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
• Job 33:24 : 24 da er Gud nådig mot ham og sier: 'Fri ham fra å gå ned i graven, jeg har funnet en løsepenge.'
• Hebr 7:11-14 : 11 Hvis det var fullkommenhet gjennom den levittiske prestetjenesten (for under den mottok folket loven), hva behov var det da for at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Arons orden? 12 For når prestetjenesten forandres, må det nødvendigvis også skje en forandring i loven. 13 For han som disse tingene blir sagt om, tilhører en annen stamme, hvorfra ingen har tjent ved alteret. 14 For det er tydelig at vår Herre kom fra Juda, en stamme som Moses ikke sa noe om angående prestetjenesten.
• 3 Mos 1:5 : 5 Han skal slakte oksen for Herrens åsyn. Arons sønner, prestene, skal frembære blodet og sprenge det rundt alteret, ved inngangen til Åpenbaringsteltet.
• 3 Mos 1:7-9 : 7 Arons sønner, prestene, skal legge ild på alteret og stable ved på ilden; 8 og Arons sønner, prestene, skal legge stykkene, hodet og fettet på veden som er på ilden og alteret; 9 men innvollene og føttene skal han vaske med vann. Presten skal la alt brenne på alteret som et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
• 2 Mos 29:33 : 33 De skal spise de tingene som soning ble foretatt med, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed må ikke spise av dem, for de er hellige.
• 2 Mos 29:36-37 : 36 Hver dag skal du bringe oksen til syndoffer for forsoning. Du skal rense alteret når du gjør soning for det, og salve det for å hellige det. 37 I sju dager skal du utføre soning for alteret og hellige det. Da skal alteret være høyst hellig. Alt som rører ved alteret skal bli hellig.