Verse 22

Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk King James

  Salomo sto foran Herrens alter for hele menigheten av Israel, og strakte ut hendene mot himmelen:

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• o3-mini KJV Norsk

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og spredte hendene mot himmelen.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen:

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the assembly of Israel and spread out his hands toward heaven.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.8.22", "source": "וַיַּעֲמֹ֣ד שְׁלֹמֹ֗ה לִפְנֵי֙ מִזְבַּ֣ח יְהוָ֔ה נֶ֖גֶד כָּל־קְהַ֣ל יִשְׂרָאֵ֑ל וַיִּפְרֹ֥שׂ כַּפָּ֖יו הַשָּׁמָֽיִם׃", "text": "And *wayyaʿămōḏ* *Šəlōmōh* before *mizbaḥ* *YHWH* opposite all-*qəhal* *Yiśrāʾēl* and *wayyiprōś* *kappāyw* *haššāmāyim*", "grammar": { "*wayyaʿămōḏ*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he stood", "*Šəlōmōh*": "proper noun, masculine singular - Solomon", "*lipnê*": "preposition + plural construct - before/in front of", "*mizbaḥ*": "masculine singular construct - altar of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*neḡeḏ*": "preposition - opposite/in front of", "*kol*": "construct - all of", "*qəhal*": "masculine singular construct - assembly of", "*Yiśrāʾēl*": "proper noun - Israel", "*wayyiprōś*": "waw-consecutive + qal imperfect 3rd masculine singular - and he spread out", "*kappāyw*": "feminine dual noun + 3rd person masculine singular suffix - his palms/hands", "*haššāmāyim*": "definite article + masculine plural noun - the heavens" }, "variants": { "*wayyaʿămōḏ*": "and he stood/positioned himself", "*lipnê*": "before/in front of/in the presence of", "*mizbaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*neḡeḏ*": "opposite/in front of/before", "*qəhal*": "assembly/congregation/gathering", "*wayyiprōś*": "and he spread out/extended", "*kappāyw*": "his palms/hands/open hands", "*haššāmāyim*": "the heavens/sky" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen,

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Salomo stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder mod Himmelen.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• KJV 1769 norsk

  Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• King James Version 1611 (Original)

  And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da stilte Salomo seg framfor Herrens alter, alle Israels menn var til stede, og strakk hendene mot himmelen,

• Coverdale Bible (1535)

  And Salomon stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and helde out his handes towarde heauen,

• Geneva Bible (1560)

  Then Salomon stoode before the altar of the Lorde in the sight of all the Congregation of Israel, and stretched out his handes towarde heauen,

• Bishops' Bible (1568)

  Solomon stoode before the aulter of the Lorde in the sight of all the congregation of Israel, and stretched out his handes toward heauen, and sayde:

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And Solomon stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands toward heaven:

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Solomon standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth his hands towards the heavens,

• American Standard Version (1901)

  And Solomon stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• Bible in Basic English (1941)

  Then Solomon took his place before the altar of the Lord, all the men of Israel being present, and stretching out his hands to heaven,

• World English Bible (2000)

  Solomon stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands toward heaven;

• NET Bible® (New English Translation)

  Solomon Prays for Israel Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands toward the sky.

Referenced Verses

• Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
• 2 Mos 9:33 : 33 Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
• 1 Kong 8:54 : 54 Det skjedde, da Salomo hadde bedt hele denne bønnen og bønnebegjæringen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender løftet mot himmelen.
• Jes 1:15 : 15 Når dere løfter hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere; ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre. Hendene deres er fulle av blod.
• 2 Mos 9:29 : 29 Moses sa til ham: "Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Torden vil opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
• 1 Tim 2:8 : 8 Jeg ønsker derfor at menn overalt skal be og løfte hellige hender uten vrede og tvil.
• 2 Kong 11:14 : 14 og hun så, og der sto kongen ved søylen, slik sedvane var, og høvedsmennene og trompeterne ved kongen, mens hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Da flerret Atalja sine klær og ropte: Forræderi! Forræderi!
• 2 Kong 23:3 : 3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt for Herrens åsyn: å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og stadfeste ordene i denne pakten som var skrevet i boken. Og hele folket sluttet seg til pakten.
• 2 Krøn 6:12-42 : 12 Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender. 13 (For Salomo hadde laget en bronsetribune, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården, og på den sto han, bøyde seg ned på sine knær foran hele Israels forsamling og bredte ut sine hender mot himmelen;) 14 og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte. 15 Du som har holdt med din tjener David, min far, det du lovet ham: ja, du talte med din munn, og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag. 16 Så hold nå, Herre, Israels Gud, det du har lovet din tjener David, min far, og sa: Du skal ikke mangle en mann til å sitte foran meg på Israels trone, hvis bare dine barn holder sin vei, og vandrer i min lov slik du har vandret for mitt ansikt. 17 Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David. 18 Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg. 20 La dine øyne være åpne mot dette hus dag og natt, mot det sted hvor du har sagt at du vil plassere ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted. 21 Hør da bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel, når de ber mot dette sted. Ja, hør fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi. 22 Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed legges på ham for å få ham til å sverge, og han kommer og sverger foran ditt alter i dette hus, 23 da hør fra himmelen og gjør og døm dine tjenere, belønn den onde for hans onde handling, og rettferdiggjør den rettferdige, gi ham etter hans rettferdighet. 24 Hvis ditt folk Israel blir slått ned foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og bønnfaller for deg i dette hus, 25 da hør fra himmelen, og tilgi folkets, Israels synd, og bring dem igjen til landet som du ga til dem og deres fedre. 26 Når himmelen er lukket, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn, og vender seg bort fra sin synd, når du plager dem, 27 da hør i himmelen, og tilgi ditt folks, Israels, synd, og lær dem den gode veien de skal vandre på; og gi regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv. 28 Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, hvis det er svidd korn eller mugg, gresshopper eller larver; hvis deres fiender beleirer dem i landet deres porter; hva slags plage eller hva slags sykdom det enn er, 29 enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus, 30 da hør fra himmelen, fra din bolig, og tilgi, og gi hver mann etter alle hans veier, du som kjenner hjertene; (for du alene kjenner menneskenes hjerter;) 31 så de må frykte deg og vandre i dine veier, så lenge de lever i det landet du ga våre fedre. 32 Angående den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og for din sterke hånd og din utstrakte arm; når de kommer og ber mot dette hus, 33 da hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør i samsvar med alt det den fremmede ber deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn, og frykte deg, som ditt folk Israel gjør, og vite at dette hus som jeg har bygd er oppkalt etter ditt navn. 34 Hvis ditt folk drar ut til kamp mot sine fiender, hvilken vei du enn sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn, 35 da hør fra himmelen deres bønn og deres anmodning, og støtt deres sak. 36 Hvis de synder mot deg (for det er ingen som ikke synder), og du blir vred på dem og overlater dem til fienden, så de tar dem til fange til et land langt borte eller nær, 37 hvis de så omvender seg i det landet hvor de tas til fange, og vender seg til deg og bønnfaller i fangenskapslandet, og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, og vi har handlet ondt. 38 Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel i det landet hvor de er tatt til fange, og ber mot sitt land, som du gav deres fedre, og byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn, 39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres anmodninger, og støtt deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne, og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir bedt på dette sted. 41 Stå nå opp, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark; la dine prester, Herre Gud, bli kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i godhet. 42 Herre Gud, vend ikke bort ditt salvedes ansikt; husk dine nådegjerninger mot din tjener David.
• Job 11:13 : 13 "Hvis du vender ditt hjerte riktig, strekker ut hendene mot ham.
• Sal 28:2 : 2 Hør lyden av mine bønn, når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste sted.
• Sal 63:4 : 4 Så vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever. Jeg vil løfte mine hender i ditt navn.