Verse 24

Det skal skje at før de roper, vil jeg svare; og mens de ennå taler, vil jeg høre.

Other Translations

Referenced Verses

  • Dan 10:12 : 12 Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
  • 1 Joh 5:14-15 : 14 Dette er den tillit vi har til ham, at hvis vi ber om noe i samsvar med hans vilje, hører han oss. 15 Og hvis vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har det som vi har bedt ham om.
  • Jes 58:9 : 9 Da skal du kalle, og Herren vil svare; du skal rope, og han vil si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra din midte, peker finger og taler ondt;
  • Mark 11:24 : 24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønn, tro at dere har fått det, så skal det bli deres.
  • Sal 91:15 : 15 Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg vil være med ham i trengselen, redde ham og gi ham ære.
  • Sal 32:5 : 5 Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren, og du tilga min syndeskyld. Sela.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg befri deg, og du skal ære meg."
  • Jes 55:6 : 6 Søk Yahweh mens han er å finne; kall på ham mens han er nær!
  • Dan 9:20-23 : 20 Mens jeg enda talte og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell, 21 ja, mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, og nådd meg raskt ved tiden for aftenofferet. 22 Han lærte meg og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse. 23 I begynnelsen av dine bønner gikk et bud fram, og jeg er kommet for å forkynne det; for du er høyt elsket: derfor gi akt på saken og forstå synet.
  • Luk 15:18-20 : 18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."' 20 Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
  • Apg 4:31 : 31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
  • Apg 10:30-32 : 30 Cornelius svarte: "For fire dager siden fastet jeg fram til denne tiden, og ved den niende timen ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær. 31 Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud. 32 Send derfor bud til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, vil han tale til deg.'
  • Apg 12:5-9 : 5 Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham. 6 Den natten Herodes hadde til hensikt å føre ham frem, sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder. Vakter stod foran døren og holdt fengselet. 7 Og se, en Herrens engel stod ved ham, og lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham opp, og sa: "Stå raskt opp!" Og kjedene falt av hans hender. 8 Engelen sa til ham: "Kle på deg og ta på sandaler." Han gjorde det slik. Han sa til ham: "Ta på din kappe og følg meg." 9 Og han gikk ut og fulgte ham. Han visste ikke at det som engelen gjorde var virkelig, men trodde han så et syn. 10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham. 11 Da Peter var kommet til seg selv, sa han: "Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på." 12 Etter å ha tenkt på det, kom han til huset til Maria, moren til Johannes som ble kalt Markus, hvor mange var samlet og bad. 13 Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å svare. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter stod foran porten. 15 De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel." 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble forundret.