Verse 9

Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Norsk King James

  Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kommer de forrige Ting ihu fra gammel Tid; thi jeg er Gud, og Ingen ydermere, (ja, jeg er) Gud, og Ingen er som jeg,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• King James Version 1611 (Original)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Webster's Bible (1833)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk fortidens dager, forstå de mange generasjoners år; spør din far, og han vil fortelle deg; dine eldste, og de vil si til deg:
• 5 Mos 33:26 : 26 Det er ingen som Israels Gud, som rir himmelen til din hjelp, og i sin herlighet over skyene.
• Sal 78:1-9 : 1 En kunngjøring av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov; vend øret til ordene fra min munn. 2 Jeg åpner munnen med en lignelse; jeg frambringer skjulte ting fra fortiden, 3 som vi har hørt og vet, og som våre fedre har fortalt oss. 4 Vi skjuler dem ikke for deres barn; til en senere generasjon forteller vi om Jehova, hans styrke og de undere han har gjort. 5 Han satte vitnesbyrd i Jakob og ga en lov i Israel som han påla våre fedre å gjøre kjent for sine sønner, 6 slik at en senere generasjon skal kjenne dem, sønner som blir født, som igjen skal oppstå og fortelle sine sønner, 7 og sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, bueskytere og bevæpnet, vendte på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem. 12 Foran deres fedre gjorde han undere i Egyptens land, på marken i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå over, ja, han fikk vannene til å stå som en haug. 14 Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke i overflod, som fra dypet. 16 Han førte fram bekker fra klippen og lar vannene strømme som elver. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet. 18 De satte Gud på prøve i sine hjerter ved å kreve mat til sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: «Er Gud i stand til å dekke et bord i ørkenen?» 20 Se, han slo i klippen, så vannet strømte ut og bekker rant over. Kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp. 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på hans frelse. 23 Han befalte skyene ovenfra, ja, himmelens dører åpnet han. 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem. 25 Hver mann spiste de mektiges mat; han sendte dem kjøtt i overflod. 26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og som havets sandkorn - flygende fugler. 28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger. 29 De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem. 30 De hadde ikke vendt seg bort fra sin lyst, maten var ennå i munnen deres, 31 da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn. 32 Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere. 33 Så gjorde han deres dager til en tomhet, og deres år til uro. 34 Når han drepte dem, søkte de ham, og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste deres forløser. 36 Men de bedrager ham med sine munn, og de løy for ham med sin tunge. 37 Og deres hjerte var ikke rett for ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, den Barmhjertige, tilgir skyld og ødelegger ikke, og har ofte holdt tilbake sin vrede, og vekket ikke opp hele sin harme. 39 Han husker at de er kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet? 41 Ja, de vendte seg om og prøvde Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han løskjøpte dem fra fienden. 43 Da han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere i marken i Zoan. 44 Han forvandlet deres bekker til blod, og de kunne ikke drikke av deres strømmer. 45 Han sendte blandt dem insekter som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 og han ga deres avling til gresshopper, og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinranker med hagl, og deres morbærtrær med frost, 48 og han overga deres buskap til haglet, og deres kveg til ildens flammer. 49 Han sendte på dem sin kraftige vrede, harme, forbitrelse, trengsel - en forsendelse av onde budbringere. 50 Han banet en vei for sin vrede; han skånede ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Og han slo alle førstefødte i Egypt, den førstegrøde av kraften i Hams telt. 52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender. 54 Og han førte dem til sitt hellige land, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Og han drev ut folkeslag og lot dem falle innenfor arvlinjene, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte seg bort, og handlet troløst som deres fedre; de vendte seg som en svikfull bue. 58 De gjorde ham vred med sine høyder, og med sine utskårne bilder vakte de hans sjalusi. 59 Gud hørte det og ble vred, og grep kraftig inn mot Israel. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant menneskene, 61 og ga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til en motstanders hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet; han ble vred på sin arv. 63 Hans unge menn ble fortært av ild, og hans unge kvinner fikk ingen sang til pris. 64 Hans prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Og Herren våknet som en sovende, som en helt ropte han etter vinen. 66 Han slo sine fiender bakover og påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet Josefs telt, og utvalgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Og han bygde sitt hellige sted som det høye tempel, som jorden grunnfestet til evig tid. 70 Han utvalgte David, sin tjener, tok ham fra fårene, 71 og hentet ham fra de diegivende dyrene for å lede Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han ledet dem ifølge hjertets oppriktighet, og med sine faglige hender.
• Sal 111:4 : 4 Han har gjort sine under til et minne, nådig og barmhjertig er Herren.
• Jes 42:9 : 9 De forrige tingene, se, de har skjedd, og nye ting erklærer jeg. Før de springer ut, forteller jeg dem til dere.
• Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper nye himler og en ny jord, og de tidligere ting huskes ikke lenger, heller ikke stiger de opp i hjertet.
• Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da folk ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn ut av Egyptens land.' 8 Men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels hus etterkommere ut av landet i nord, og fra alle landene hvor jeg hadde spredt dem, og de har bosatt seg i sitt eget land.'
• Dan 9:6-9 : 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere, profetene, som har talt i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet. 7 Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg. 8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham, 10 og ikke har hört på Herren vår Guds røst, for å vandre i hans lover, som han satte foran oss ved sine tjenere, profetene. 11 Hele Israel har forbrutt seg mot din lov og vendt seg bort uten å lytte til din røst; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i Moseloven, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss, og mot våre dommere som har dømt oss, ved å bringe over oss stor skade, for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som er skjedd med Jerusalem. 13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet. 14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og det er ingen annen. Bortsett fra meg er det ingen Gud. Jeg styrker deg, selv om du ikke kjente meg. 6 For at de skal vite, fra solens oppgang til dens nedgang, at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
• Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Egypts arbeidsfolk og Kusj's handelsvarer, og sabaiterne, høyvokste menn, skal komme over til deg og bli dine. De skal følge deg, i lenker skal de gå over, de skal bøye seg for deg og si: ‘Bare hos deg finnes Gud, og det er ingen annen, ingen annen Gud.’
• Jes 45:18 : 18 For slik sier Herren, himmelens skaper, han er Gud. Han formet jorden og gjorde den, han har grunnlagt den. Ikke til tomhet skapte han den, til beboelse formet han den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
• Jes 45:21-22 : 21 Forkynn og bring det nær! La dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, forkynte det for lenge siden? Er det ikke jeg, Herren? Det finnes ingen annen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere sammenligne meg med, Og likestille meg med? Og sammenligne meg med, så vi kan være like?
• Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren, kall på hans navn, Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng for ham, lovsyng ham, Grunn på alle hans underverk. 3 Ros dere av hans hellige navn, La hjertet glede seg hos dem som søker Herren. 4 Søk Herren og hans styrke, Søk hans ansikt uavbrutt. 5 Husk hans underverker som han har gjort, Hans tegn og dommen fra hans munn. 6 Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Dere Jakobs barn, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud, Over hele jorden er hans dommer. 8 Han har husket sin pakt for all tid, Ordet han ga til tusen slekter, 9 Den han gjorde med Abraham, Og hans ed til Isak, 10 Og han bekrefter den for Jakob som en lov, For Israel som en evig pakt, 11 Idet han sa: 'Til deg gir jeg Kanaans land, Del av din arv.' 12 Da de var få i antall, Bare noen få, og fremmede der. 13 Og de vandret fra folk til folk, Fra ett rike til et annet folk. 14 Han lot ingen undertrykke dem, Og han irettesatte konger for deres skyld. 15 'Rør ikke mine salvede, Og gjør mine profeter ikke noe ondt.' 16 Og han kalte en hungersnød over landet, Brødstaven brøt han. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave. 18 De plaget hans føtter med lenker, Jern trengte inn i hans sjel, 19 Inntil den tid hans ord kom, Herrens ord prøvde ham. 20 Kongen sendte bud og løslot ham, Folkenes hersker satte ham fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, Og hersker over alt han eide, 22 For å binde hans stormenn etter sin vilje, Og han gjorde hans eldste vise. 23 Og Israel kom til Egypt, Jakob bodde i Hams land. 24 Og han gjorde sitt folk meget fruktbart, Og mektigere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerter til å hate hans folk, Til å legge råd mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, Og Aron som han hadde utvalgt. 27 De satte tegn blant dem, Og underverker i Hams land. 28 Han sendte mørket, og det ble mørkt, De satte seg ikke opp mot hans ord. 29 Han gjorde deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet av frosker, I kongenes kamre. 31 Han talte, og fluer kom, Lus i hele deres område. 32 Han gjorde deres regn til hagl, Flammende ild i landet deres. 33 Og han slo deres vintrær og fiken, Og slo i stykker trærne i deres områder. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og gnagere i tallrike svermer, 35 Og de fortærte alle urter i deres land, Og de fortærte markens frukt. 36 Og han slo alle førstefødte i landet deres, De første av all deres kraft, 37 Og han førte dem ut med sølv og gull, Og ingen blant sine stammer var svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, For frykt for dem var falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, Og en ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet en klippe, og vann fløt ut, Det rant som en elv i tørre steder. 42 For han husket sitt hellige ord Til Abraham, sin tjener, 43 Og han førte sitt folk ut med glede, Med jubel sine utvalgte. 44 Og han ga dem nasjonenes land, Og de tok i eie folkens arbeid, 45 Slik at de kunne holde hans forskrifter Og følge hans lover. Pris Herren!
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud som utvalgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast mot Deg og inngikk en pakt med ham om å gi ham kanaanittenes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land, for å gi det til hans etterkommere. Og Du oppfylte Dine ord, for Du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivsjøen. 10 Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag. 11 Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann. 12 Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 På Sinai-fjellet steg Du ned for å tale til dem fra himmelen, og Du ga dem rette dommer og sanne lover, gode forordninger og bud. 14 Din hellige sabbat gjorde Du kjent for dem, og bud og lover og lov ga Du dem ved Din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud. 17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser, 19 forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk og delte dem ut til et hjørne, og de tok landet til Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du multipliserte deres etterkommere som stjernene på himmelen og førte dem inn i landet som Du hadde lovt deres fedre å komme inn i for å eie. 24 Deres sønner gikk inn og inntok landet, og Du ydmyket de som bodde i landet, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og et fruktbart land, besitte hus fulle av alle gode ting, uthugde brønner, vinmarker, olivenlunder og frukttrær i mengder. De spiste, ble mette og fornøyd og gledet seg i Din store godhet. 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser. 27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd. 28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet, 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke. 30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene. 31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem. 35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er i dag tjenere; ja, i det landet Du ga våre fedre til å spise dets frukter og dets gode ting, er vi tjenere på det. 37 Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.