Av David. Kjemp, Herre, mot dem som strider mot meg, slåss mot dem som kjemper imot meg.

By David. Strive, Jehovah, with my strivers, fight with my fighters,

Grip skjold og bukler, reis deg til min hjelp.

Take hold of shield and buckler, and rise for my help,

Dra spyd og lanse fram mot dem som forfølger meg. Si til min sjel: 'Jeg er din frelse.'

And draw out spear and lance, To meet my pursuers. Say to my soul, `Thy salvation I `am'.'

La dem skamme seg og rødme, de som søker å ta mitt liv, la dem vike bakover og bli til spott, de som planlegger min ulykke.

They are ashamed and blush, those seeking my soul, Turned backward and confounded, Those devising my evil.

La dem bli som agner for vinden, med Herrens engel som jager dem bort.

They are as chaff before wind, And a messenger of Jehovah driving away.

Mørke og glatte er deres veier, med Herrens engel som forfølger dem.

Their way is darkness and slipperiness, And a messenger of Jehovah their pursuer.

Uten grunn har de lagt et nett for meg, uten grunn har de gravd en grav for meg.

For without cause they hid for me their netpit, Without cause they digged for my soul.

Ødeleggelse skal møte ham uten at han vet det, hans nett som han skjulte, skal fange ham, i ødeleggelse skal han falle.

Meet him doth desolation -- he knoweth not, And his net that he hid catcheth him, For desolation he falleth into it.

Min sjel skal glede seg i Herren, den skal fryde seg over hans frelse.

And my soul is joyful in Jehovah, It rejoiceth in His salvation.

Alle mine bein skal si: 'Herre, hvem er som du, som redder den fattige fra den sterkere enn han, og den fattige og nødlidende fra hans røver?'.

All my bones say, `Jehovah, who is like Thee, Delivering the poor from the stronger than he, And the poor and needy from his plunderer.'

Voldelige vitner står opp, de spør meg om det jeg ikke vet.

Violent witnesses rise up, That which I have not known they ask me.

De gir meg ondt for godt, og min sjel er ensom.

They pay me evil for good, bereaving my soul,

Men jeg, i deres sykdom, er jeg i sorg, jeg faster og ydmyker min sjel, og min bønn vender tilbake til mitt fang.

And I -- in their sickness my clothing `is' sackcloth, I have humbled with fastings my soul, And my prayer unto my bosom returneth.

Som om det var en venn, som om det var min bror, vandrer jeg omkring, som en som sørger over sin mor, går jeg bøyd i sorg.

As `if' a friend, as `if' my brother, I walked habitually, As a mourner for a mother, Mourning I have bowed down.

Men når jeg snubler, gleder de seg og samler seg mot meg, angriperne jeg ikke kjenner, river og slutter ikke.

And -- in my halting they have rejoiced, And have been gathered together, Gathered against me were the smiters, And I have not known, They have rent, and they have not ceased;

Med hyklere, de håner i fest, skjærer tenner mot meg.

With profane ones, mockers in feasts, Gnashing against me their teeth.

Herre, hvor lenge vil du se på? Befri min sjel fra ødeleggelsene, min kjære fra de unge løvene.

Lord, how long dost thou behold? Keep back my soul from their desolations, From young lions my only one.

Jeg vil takke deg i en stor forsamling, blant et mektig folk vil jeg prise deg.

I thank Thee in a great assembly, Among a mighty people I praise Thee.

La ikke mine fiender glede seg over meg med falskhet, de som hater meg uten grunn, blunke med øynene.

Mine enemies rejoice not over me `with' falsehood, Those hating me without cause wink the eye.

For de taler ikke fred, men tenker ut svikefulle ord mot dem som er rolige i landet.

For they speak not peace, And against the quiet of the land, Deceitful words they devise,

De åpner munnen mot meg, de sier: 'Aha, aha, vårt øye har sett det.'

And they enlarge against me their mouth, They said, `Aha, aha, our eye hath seen.'

Du har sett det, Herre, vær ikke stille, Herre, vær ikke langt borte fra meg.

Thou hast seen, O Jehovah, Be not silent, O Lord -- be not far from me,

Reis deg og våk for min sak, min Gud, og min Herre, til min bønn.

Stir up, and wake to my judgment, My God, and my Lord, to my plea.

Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg.

Judge me according to Thy righteousness, O Jehovah my God, And they do not rejoice over me.

La dem ikke si i sitt hjerte: 'Aha, vår lyst.' La dem ikke si: 'Vi har slukt ham.'

They do not say in their heart, `Aha, our desire.' They do not say, `We swallowed him up.'

La dem skamme seg og bli til spott sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring, de som gjør seg store mot meg.

They are ashamed and confounded together, Who are rejoicing at my evil. They put on shame and confusion, Who are magnifying themselves against me.

La dem juble og glede seg, de som ønsker min rettferd, og la dem si uavlatelig: 'Herren er opphøyd, som ønsker fred for sin tjener.'

They sing and rejoice, who are desiring my righteousness, And they say continually, `Jehovah is magnified, Who is desiring the peace of His servant.'

Og min tunge skal forkynne din rettferdighet, hele dagen din lovprisning!

And my tongue uttereth Thy righteousness, All the day Thy praise!