Til lederen. – ‘Den stumme duen langt borte.’ – En hemmelig skatt av David, da filistrene tok ham i Gat. Vær nådig mot meg, Gud, for mennesker slukte meg; hele dagen kjemper de og undertrykker meg.

To the Overseer. -- `On the Dumb Dove far off.' -- A secret treasure of David, in the Philistines' taking hold of him in Gath. Favour me, O God, for man swallowed me up, All the day fighting he oppresseth me,

Mine fiender har slukt meg hele dagen, for mange kjemper mot meg, O den Høyeste.

Mine enemies have swallowed up all the day, For many `are' fighting against me, O most High,

Den dagen jeg er redd, setter jeg min lit til Deg.

The day I am afraid I am confident toward Thee.

I Gud priser jeg Hans ord, i Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva kjøtt kan gjøre mot meg.

In God I praise His word, in God I have trusted, I fear not what flesh doth to me.

Hele dagen forvrenger de mine ord, deres tanker om meg er onde.

All the day they wrest my words, Concerning me all their thoughts `are' for evil,

De samler seg, de gjemmer seg, de følger mine spor, når de håper å ta min sjel.

They assemble, they hide, they watch my heels, When they have expected my soul.

I sin urett slipper de unna; i vrede styrt folkene, Gud.

By iniquity they escape, In anger the peoples put down, O God.

Du har talt mine vandringer, legg mine tårer i Din flaske; er de ikke opptegnet i Din bok?

My wandering Thou hast counted, Thou -- place Thou my tear in Thy bottle, Are they not in Thy book?

Da vender mine fiender om på den dagen jeg roper. Dette har jeg visst, at Gud er for meg.

Then turn back do mine enemies in the day I call. This I have known, that God `is' for me.

I Gud priser jeg ordet, i Herren priser jeg ordet.

In God I praise the word, In Jehovah I praise the word.

I Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre mot meg.

In God I trusted, I fear not what man doth to me,

Dine løfter er over meg, Gud; jeg gir Deg takkoffer.

On me, O God, `are' Thy vows, I repay thank-offerings to Thee.

For Du har frelst min sjel fra døden, har Du ikke også spart mine føtter fra fall? For å vandre foran Gud i de levendes lys!

For Thou hast delivered my soul from death, Dost Thou not my feet from falling? To walk habitually before God in the light of the living!