Verse 36

Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk King James

  Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Ligesom jeg gik irette med eders Fædre i Ørken ved Ægypti Land, saa vil jeg gaae irette med eder, siger den Herre Herre.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 – Modern English

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• King James Version 1611 (Original)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken som vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.' 7 Mannaen var som korianderfrø, og i utseende var den som bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i en morter, kokte den i en panne og laget kaker. Den smakte som oljekaker. 9 Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også. 10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt. 11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele byrden av dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre? 13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg er ikke i stand til, alene, å bære hele dette folket, for de er for tunge for meg; 15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.' 16 Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets ledere, og ta dem med til møtereltet, og la dem stå der sammen med deg. 17 Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære byrden med deg, så du ikke bærer den alene. 18 Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, ikke tjue dager; 20 men en hel måned, til det kommet ut av nesen på dere og blir en avsky for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og har grått for hans åsyn og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?' 21 Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned! 22 Skal det slaktes småfe og storfe for dem for å finne nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem og finne nok til dem?' 23 Herren sa til Moses: 'Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord kommer til å skje eller ikke.' 24 Moses gikk ut og talte Herrens ord til folket. Han samlet sytti av folkets eldste og stilte dem rundt møteteltet. 25 Herren kom ned i skyen og talte til ham, og tok av Ånden som var over ham, og la den på de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de, men stoppet deretter. 26 To menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem. De var blant dem som var oppskrevet, men hadde ikke gått ut til teltet. De profeterte i leiren. 27 En ung mann løp og fortalte Moses: 'Eldad og Medad profeterer i leiren.' 28 Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, en av hans utvalgte, svarte: 'Min herre Moses, stopp dem!' 29 Moses sa til ham: 'Er du nidkjær for min skyld? Hvis bare hele Herrens folk var profeter! Måtte Herren legge sin Ånd på dem!' 30 Moses vendte tilbake til leiren med Israels eldste. 31 En vind kom fra Herren, og førte vaktler fra havet, og spredte dem omkring leiren, en dags reise i hver retning, to alen over bakken. 32 Hele dagen, natten og neste dag samlet folket vaktlene. Den som hadde minst, samlet ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et veldig slag. 34 De kalte stedet Kibrot-Hatta'ava, fordi der ble de som hadde vært lystne, begravet. 35 Fra Kibrot-Hatta'ava dro folket til Hazerot, hvor de ble.
• 1 Kor 10:5-9 : 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen. 6 Disse hendelsene er eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som enkelte av dem ble, slik det står skrevet: 'Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.' 8 La oss heller ikke drive hor, som enkelte av dem gjorde, og tjue-tre tusen falt på én dag. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik enkelte av dem gjorde, og de ble drept av slanger. 10 Klag heller ikke, som enkelte av dem klaget, og de ble drept av ødeleggeren.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har handlet ille. 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.' 9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.' 11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt? 12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk. 13 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Israel, som du til sverges lovet å mangfoldiggjøre deres avkom som himmelens stjerner og gi dem hele dette landet som deres etterkommere skal eie for alltid.' 14 Da angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Så vendte Moses tilbake og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdets to steintavler i hendene, tavler som var skrevet på begge sider. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene. 17 Da Josva hørte folkets rop, sa han til Moses: 'Det er kamplyder i leiren.' 18 Men Moses svarte: 'Det er ikke rop av seier eller skrik av nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.' 19 Da han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp, og han kastet steintavlene fra hendene og knuste dem ved fjellets fot. 20 Deretter tok han kalven som de hadde laget, brente den med ild, knuste den til pulver, strødde det på vannet og lot israelsfolket drikke det. 21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har dratt en så stor synd over dem?' 22 Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt. 23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med. 24 Da sa jeg til dem: Enhver som har gull, la ham ta det av. Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven.' 25 Moses så folket var uten kontroll, for Aron hadde latt dem bli uten bånd, til skam for deres fiender. 26 Da stilte Moses seg i porten til leiren og sa: 'Hvem er for Herren? Kom til meg!' Og alle Levis sønner samlet seg til ham. 27 Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert sitt sverd ved hoften, gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og slå ihjel både bror, venn og nabo.' 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen menn av folket. 29 Moses sa: 'I dag har dere innviet dere til Herren, for hver mann var mot sin sønn og sin bror, så han kunne gi dere en velsignelse i dag.' 30 Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.' 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: 'Dette folket har begått en stor synd ved å lage seg en gud av gull. 32 Tilgi nå deres synd; hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.' 33 Herren sa til Moses: 'Den som har syndet mot meg, vil jeg stryke ut av min bok. 34 Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg; se, min engel skal gå foran deg. Men på den dag jeg hjemsøker, skal jeg hjemsøke dem for deres synd.' 35 Så slo Herren folket med en plage, fordi de laget kalven - den som Aron hadde laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten. 2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd! 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?" 4 Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt." 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn. 6 Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som hadde vært blant dem som hadde speidet landet, sønderrevet sine klær, 7 og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land. 8 Hvis Herren har behag i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren. Frykt ikke for folket i landet, for de er vårt brød. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt ikke for dem." 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og drive dem ut, og jeg vil gjøre deg til et større og kraftigere folkeslag enn det." 13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere. 14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten. 15 Hvis du dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt rykte, si: 16 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.' 17 Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt: 18 'Herren er sen til vrede og rik på nåde. Han tilgir synd og overtramp, men lar ingen bli ustraffet, og straffer fedrenes misgjerning på barna i tredje og fjerde generasjon.' 19 Tilgi, ber jeg deg, dette folks misgjerning i samsvar med din store nåde, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt og til nå." 20 Og Herren sa: "Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord. 21 Men så sant jeg lever, og hele jorden fylles av Herrens herlighet, 22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst, 23 de skal ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han har en annen ånd og har fulgt meg trofast, vil jeg føre ham inn i det landet han har gått til, og hans etterkommere skal eie det. 25 Amalekittene og kanaanittene bor i dalen. I morgen vend om og dra inn i ørkenen mot Rødehavet." 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg. 28 Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren, vil jeg gjøre mot dere slik dere har sagt i mine ører. 29 I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg. 30 Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. 31 Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet. 32 Men dere, deres lik skal falle i denne ørkenen. 33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil deres lik blir fortæret i ørkenen. 34 Etter antallet av de dager dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres synd i førti år, og dere skal kjenne min misnøye. 35 Jeg, Herren, har talt. Slik skal jeg gjøre med denne onde forsamlingen som har gjort opprør mot meg; i denne ørkenen skal de forsvinne, og der skal de dø." 36 De menn som Moses hadde sendt for å utforske landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å gi dårlige rapporter om landet, 37 disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de menn som gikk for å utforske landet. 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt. 40 Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: "Se, vi er her, og vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet." 41 Og Moses sa: "Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dette vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender. 43 For amalekittene og kanaanittene er der foran dere, og dere skal falle for sverdet, for dere har vendt dere bort fra Herren, og Herren er ikke med dere." 44 Men de våget å gå opp til fjelltoppen, men Herrens paktens ark og Moses forlot ikke leiren. 45 Så kom amalekittene og kanaanittene som bodde i fjellet, ned og slo dem, og jaget dem til Horma.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahath, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var sønner av Ruben. 2 De sto frem for Moses med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere i menigheten, utvalgte, menn med navn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: 'Det er nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er i deres midte. Hvorfor hever dere dere over Herrens forsamling?' 4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt. 5 Han talte til Korah og hele hans menighet og sa: 'I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, hvem som er hellig, og hvem han lar komme nær ham. Den han utvelger, vil han la komme nær. 6 Gjør dette: Ta med dere røkelseskar, Korah, og hele menigheten din, 7 og legg ild i dem, og legg røkelse på dem foran Herren i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Nok, dere Levis sønner!' 8 Så sa Moses til Korah: 'Hør, jeg ber dere, Levis sønner: 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels forsamling for å bringe dere nær ham, så dere kan gjøre tjeneste ved Herrens tabernakel og stå foran menigheten for å tjene dem? 10 Han har brakt deg nær seg sammen med alle dine brødre, Levis sønner, og nå vil dere også ha prestedømmet! 11 Derfor, du og hele din menighet som har samlet seg, står opp mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham?' 12 Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: 'Vi kommer ikke opp; 13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss? 14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss eiendom av marker og vingårder. Vil du blinde disse menns øyne? Vi kommer ikke opp.' 15 Moses ble svært vred, og han sa til Herren: 'Vend ikke dine øyne til deres offer. Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg skadet.' 16 Moses sa til Korah: 'Du og hele din menighet skal være foran Herren, du og de, og Aron, i morgen; 17 Hver skal ta sitt røkelseskar, legge røkelse på dem, og bringe dem foran Herren, hver sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar, du og Aron, hver sitt røkelseskar.' 18 Så tok de hvert sitt røkelseskar, la ild i dem, la røkelse på dem, og sto ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele forsamlingen mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet ble synlig for hele menigheten. 20 Da talte Herren til Moses og til Aron og sa: 21 'Skil dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' 22 De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?' 23 Herren talte til Moses og sa: 24 'Tal til menigheten og si: Gå bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram.' 25 Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Jeg ber dere, gå bort fra teltene til disse ugudelige menn, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir fortært av alle deres synder.' 27 Så gikk de bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til sine telt sammen med sine koner, barn og spedbarn. 28 Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for de er ikke fra mitt eget hjerte. 29 Hvis disse dør som vanlige menn dør, eller hvis de får samme lodd som alle mennesker, har Herren ikke sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, hvis jorden åpner sin munn og sluker dem med alt de eier, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse menn har foraktet Herren.' 31 Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem, 32 og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres hus, og alle mennesker som tilhørte Korah, og alt de hadde. 33 De falt ned levende i dødsriket med alt de eide, og jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne fra menigheten. 34 All Israel som sto rundt dem, flyktet da de hørte skrikene, og de sa: 'Så ikke jorden også sluker oss!' 35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen. 36 Herren talte til Moses og sa: 37 'Si til Eleasar, sønn av presten Aron, at han skal ta opp røkelseskarrene fra de brente, og strø ilden utover langt borte, for de er hellige. 38 Røkelseskarrene til disse mennene som syndet og mistet livet, skal brukes til å lage plater å dekke alteret med, for de ble båret fram for Herren og er hellige. De skal være et tegn for Israels barn.' 39 Eleasar, presten, tok de kobberrøkelseskarrene som de brente hadde båret fram, og de ble slått ut til plater for å dekke alteret. 40 Dette ble en påminnelse for Israels barn, så ingen fremmed, som ikke er av Arons slekt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, og bli som Korah og hans menighet, slik Herren hadde talt gjennom Moses. 41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.' 42 Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig. 43 Moses og Aron gikk frem til inngangen til møteteltet. 44 Herren talte til Moses og sa: 45 'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter. 46 Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det. Skynd deg til menigheten, og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; plagen har begynt.' 47 Aron gjorde som Moses hadde sagt, og han løp inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelse på, og gjorde soning for folket. 48 Han sto mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset. 49 De som døde i plagen var fjorten tusen syv hundre, i tillegg til dem som døde i Korahs sak. 50 Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og plagen var stanset.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Israel bodde i Sjittim, og folket begynte å drive hor med Moabs døtre. 2 De innbød folket til ofrene for deres guder, og folket spiste og tilba deres guder. 3 Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herren ble harm på Israel. 4 Og Herren sa til Moses: 'Ta alle lederne blant folket, og heng dem opp for Herren i solen, så Herrens voldsomme vrede kan vende seg fra Israel.' 5 Moses sa derfor til Israels dommere: 'Drep hver av dere de mennene som har knyttet seg til Baal-Peor.' 6 Så kom en israelittisk mann og tok med seg en midianittisk kvinne blant sine brødre, foran Moses og hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til møteteltet. 7 Da så Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, det; han sto opp fra forsamlingen og tok et spyd i hånden. 8 Han gikk etter israelitten inn i teltet og stakk dem begge, både mannen fra Israel og kvinnen, gjennom magen. Så opphørte plagen blant Israels barn. 9 De døde i plagen var tjuefire tusen. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var brennende i min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet. 12 Derfor sier jeg: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Det skal være for ham, og for hans ætt etter ham, en evig pakt om prestedømme, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn.' 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept med den midianittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blant simeonittene. 15 Og navnet på den midianittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur, en høvding for et folk, en familie i Midian. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 'Angrip midianittene, og slå dem ned, 18 for de har vært fiender mot dere med sin svik, og de har bedratt dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datter av en høvding i Midian, deres søster, som ble drept på grunn av plagen i saken med Peor.'
• Sal 106:15-48 : 15 Han gav dem det de bad om, men sendte utmattelse til deres sjel. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild brant blant deres flokk, en flamme satte de onde i brann. 19 De lagde en kalv ved Horeb, og bøyde seg for en støpt figur, 20 og byttet ut sin ære med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 forunderlige ting i Ham's land, fryktinngytende ting ved Sivsjøen. 23 Han truet med å utrydde dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i gapet for å avverge Hans vrede fra å ødelegge. 24 De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Da løftet Han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen, 27 og for å la deres etterkommere falle blant folkeslagene, og spre dem utover landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor, og spiste ofringer til døde guder. 29 De vakte Hans vrede med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Men Pinehas reiste seg og grep inn, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham til rettferdighet, gjennom alle slekter for evig. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem, 33 for de provoserte hans ånd, og han talte tankeløst med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene, slik Herren hadde sagt dem, 35 men de blandet seg med folkeslagene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og døtre til demoner. 38 De utøste uskyldig blod, blod av sine sønner og døtre, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget med blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger og drev hor med sine handlinger. 40 Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv. 41 Han overga dem til folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger frelste Han dem, men de gjorde opprør mot Hans råd og sank ned i deres synd. 44 Men Han så deres nød og hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde. 46 Han lot dem få barmhjertighet fra alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og prise din herlighet. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, pris Jah!