Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt drønnende malm eller en klingende bjelle.

Og om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Og om jeg gir alt det jeg eier til brød for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, så gagner det mig intet.

Kjærligheten er langmodig, kjærligheten er velvillig, den misunder ikke, kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke op,

den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt, gjemmer ikke på det onde,

den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Kjærligheten faller aldri bort; men om det er profetier, skal de bli til intet; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den bli til intet.

For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis;

men når det fullkomne kommer, da skal det stykkevise få en ende.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.

For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg skjønne fullt ut, likesom jeg selv fullt ut er kjent.

Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet, og størst av dem er kjærligheten.