Se, vi er ditt eget kjød og blod.

Allerede før, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel. Og Herren sa til deg: ‘Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være hertug over Israel.’

Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David inngikk en pakt med dem i Hebron foran Herren, og de salvet David til konge over Israel.

David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.

I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.

Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der. De sa til David: "Du får ikke komme hit; de blinde og de halte vil jage deg bort."

Men David inntok Sions borg, det vil si Davids by.

På den dagen sa David: "Den som ønsker å angripe jebusittene, må ta seg opp gjennom vannkanalen for å nå de blinde og lame som ikke er ønsket her." Derfor sier man: "Blinde og lame kommer ikke inn i huset."

David bosatte seg i borgen og ga den navnet Davids by. David bygde rundt omkring, fra Millo og innover i byen.

David ble stadig mektigere, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David med sedertre, samt håndverkere som var dyktige i tre- og steinhåndverk, og de bygde et hus til David.

David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.

David tok flere koner og elskerinner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron, og flere sønner og døtre ble født til David.

Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Shammua, Shobab, Natan og Salomo.

Ibhar, Elishua, Nepheg og Jafia.

Elishama, Eliada og Elifelet.

Da filisterne hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte om det, gikk han ned til borgen.

Og filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.

David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."

David dro til Ba'al-Perasim, og der beseiret han dem. David sa: "Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som en vannflom som bryter gjennom." Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.

De etterlot seg sine avguder der, og David og hans menn tok dem med seg.

Filisterne kom opp igjen og spredte seg mer i Refaim-dalen.

Da David spurte Herren, sa han: "Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom inn i flanken deres ved baktrærne."

Når du hører lyden av fottrinn i toppen av trærne, skal du rykke fram, for da har Herren gått ut foran deg for å slå filisternes hær."

David gjorde som Herren befalte ham, og han slo filisterne, fra Geba til Gezer.