Verse 1
Levittene, hele stammen av Levi, skal ikke ha arv eller eiendom sammen med israelittene. De skal leve av Herrens offringer, som er deres arv.
Verse 2
De skal ikke ha arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har lovet dem.
Verse 3
Dette skal være prestens rett fra folket, fra dem som ofrer et dyr, enten det er en okse eller et får: de skal gi presten dyrets hale, kjevene, innvollene og skulderen.
Verse 4
Du skal gi ham det første av kornet, vinen og oljen din, og det første av ullen fra sauene dine.
Verse 5
For Herren din Gud har utvalgt presten blant alle stammene dine til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, i all evighet.
Verse 6
Når en levitt kommer fra en av byene dine hvor han bor, kan han komme med glede til stedet som Herren utvalger.
Verse 7
Der kan han tjene i Herrens navn, sin Guds navn, som de andre levittene som står der for Herrens ansikt.
Verse 8
De skal dele maten likt, bortsett fra det som kommer dem til del fra salget av fedrenes eiendom.
Verse 9
Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å følge de avskyelige skikkene til nasjonene.
Verse 10
Det skal ikke finnes noen blant dere som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, som driver med spådom, som tyder varsler eller er en heks.
Verse 11
Ingen skal drive med magi, spørre om ånder, oppsøke avguder, eller søke råd fra de døde.
Verse 12
For alle som gjør slike ting, er en avsky for Herren, og det er på grunn av disse avskyelighetene at Herren, din Gud, skal drive dem ut for deg.
Verse 13
Du skal være fullkommen overfor Herren din Gud.
Verse 14
Disse nasjonene som du skal fordrive, lytter til spåmenn og trollmenn, men dette har ikke Herren din Gud tillatt deg.
Verse 15
Herren din Gud vil oppreise en profet lik meg for deg, fra dine egne brødre. Ham skal dere høre på.
Verse 16
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Verse 17
Og Herren sa til meg: 'De har rett i det de sier.'
Verse 18
Jeg vil sette mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt jeg befaler.
Verse 19
Og den som ikke vil høre på mine ord som han taler i mitt navn, ham vil jeg ta straff for.
Verse 20
Men den profet som taler frekt et ord i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Verse 21
Og kanskje du sier i ditt hjerte: 'Hvordan kan vi vite om det er et ord som Herren ikke har talt?'
Verse 22
Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier ikke skjer eller går i oppfyllelse, da har han talt frekt; vær ikke redd for ham.