Josva kalte sammen stammene til Ruben, Gad og halve Manasse.

Han sa til dem: 'Dere har overholdt alt som Herrens tjener Moses påla dere, og dere har hørt min røst i alle ting jeg har befalt dere.'

Dere har ikke forlatt deres brødre i mange dager, og dere har overholdt Herrens, deres Guds, bud.

Nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, som Han lovet dem. Vend derfor tilbake til teltene deres i det landet dere eier, som Herrens tjener Moses har gitt dere på den andre siden av Jordan.

Men vær nøye med å følge budene og lovene som Herrens tjener, Moses, ga dere: Å elske Herren, deres Gud, vandre på Hans veier, holde Hans bud, være trofast mot Ham og tjene Ham med hele deres hjerte og sjel.

Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til sine telt.

Moses hadde gitt den ene halvdelen av Manasses stamme arv i Basan, og den andre halvdelen hadde Josva gitt arv blant sine brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem tilbake til teltene sine, velsignet han dem.

Og han sa til dem: 'Gå tilbake til teltene deres med store rikdommer, en stor flokk av husdyr, sølv, gull, bronse, jern og mange klær. Del byttet dere har fått fra fiendene deres med brødrene deres.'

Så dro Ruben, Gad og halve Manasses stamme bort fra israelittene i Silo, som ligger i Kanaans land, for å reise til det landet de skulle eie i Gilead, i samsvar med Herrens bud gitt gjennom Moses.

Da de kom til Jordanområdet i Kanaans land, bygde Ruben, Gad og halve Manasses stamme et stort, imponerende alter ved Jordan.

Da israelittene hørte det, sa de: 'Se, Ruben, Gad og halve Manasses stamme har bygget et altar rett overfor Kanaan ved Jordan, på siden av israelittene.'

Da israelittene hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Silo for å føre krig mot dem.

Israelittene sendte Finhas, sønn av presten Eleasar, til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasses stamme i Gileads land,

Og med ham fulgte ti høvdinger, en høvding fra hver av de israelittiske stammene. Hver av dem var leder for sin familiegrener blant Israels tusener.

Da de kom til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasses stamme i Gileads land, sa de til dem:

'Hele Herrens menighet sier: Hva er dette for svik dere har begått mot Israels Gud, ved å vende dere bort fra Herren i dag og bygge et altar for å gjøre opprør mot Herren?'

'Var det ikke nok med Peors synd, som vi ennå ikke har renset oss fra den dag i dag, selv om det kom en plage over Herrens menighet?'

Men vil dere vende dere bort fra Herren i dag? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil Hans vrede komme over hele Israels menighet.

Men hvis deres land er urent, så kom over til Herrens eget land, hvor Herrens telt står, og bosett dere blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke oss til opprørere ved å bygge et annet alter enn Herrens, vår Guds, alter.

'Husker dere ikke Akan, sønn av Serah, som handlet troløst med det bannlyste byttet, og hvor vreden kom over hele Israels menighet? Og han var ikke den eneste som døde på grunn av sin synd.'

Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:

Herren, Gud den Allmektige, han vet, og Israel selv skal vite. Hvis dette er et opprør og svik mot Herren, må du ikke redde oss i dag.

'Hvis vi har bygget et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, måtte Herren selv kreve oss til regnskap.'

Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden skulle si til våre etterkommere: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

'Herren har satt en grense mellom oss og dere, Rubens barn og Gads barn, med Jordan. Dere har ingen del i Herren! Slik kan deres etterkommere få våre barn til å slutte å frykte Herren.'

Nei, vi gjorde dette i frykt for at dere en dag i fremtiden måtte si til våre etterkommere: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?

'men som et vitnesbyrd mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tilbedelse foran ham med våre brennoffer og slaktoffer og fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i fremtiden: Dere har ingen del i Herren.'

'Vi sa til oss selv: Hvis de sier dette til oss eller til våre etterkommere i fremtiden, skal vi svare: Se på kopien av Herrens alter som våre forfedre har laget, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere.'

'Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, matoffer og slaktoffer, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel.'

Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens vrede.'

Prest Pinhas, Eleasars sønn, sa til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme: 'I dag vet vi at Herren er blant oss, fordi dere ikke har begått denne troløse gjerningen mot Herren. Dere har dermed frelst Israels barn fra Herrens hånd.'

Så vendte Pinhas, Eleasars sønn, presten og høvdingene tilbake fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land til Israels barn i Kanaans land, og bar dem svaret.

Israelittene var tilfredse med svaret. De priste Gud og lot være å marsjere mot dem med våpen for å ødelegge det landet som Ruben og Gad bodde i.

Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Et vitnesbyrd mellom oss' fordi det er et vitnesbyrd om at Herren er Gud.