Verse 1
Og jeg så, og se, et Lam stod på Sions berg, og med ham ett hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på deres panner.
Verse 2
Og jeg hørte en røst fra himmelen, som vannbrusens røst, og som en stor tordenrøst; og jeg hørte røsten av harpister som spilte på deres harper:
Verse 3
Og de sang som en ny sang foran tronen, og foran de fire levende skapningene, og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen, uten de ett hundre og førtifire tusen, som var innløst fra jorden.
Verse 4
Disse er de som ikke er besmittet med kvinner; for de er jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det enn går. Disse ble forløst fra menneskene, som førstegrøden til Gud og Lammet.
Verse 5
Og i deres munn ble det ikke funnet svik: For de er ulastelige foran Guds trone.
Verse 6
Og jeg så en annen engel fly midt i himmelen, som hadde det evige evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver nasjon, stamme, tungemål og folk,
Verse 7
og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
Verse 8
Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er det store Babylon, som har gitt alle folkeslag drikke av vredens vin fra sin utukt!
Verse 9
Og en tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på sin panne eller på sin hånd,
Verse 10
da skal han drikke av Guds vredes vin, som er skjenket ublandet i hans vredes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige engler og for Lammet,
Verse 11
og røken fra deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar merket av dets navn.
Verse 12
Her er de helliges tålmodighet; her er de som holder Guds bud og Jesu tro.
Verse 13
Og jeg hørte en røst fra himmelen si til meg: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sine møyer, for deres gjerninger følger dem.
Verse 14
Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik Menneskesønnen, og på sitt hode hadde han en gullkrone, og i sin hånd en skarp sigd.
Verse 15
Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for tiden er kommet til å høste, fordi jordens grøde er moden.
Verse 16
Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Verse 17
Og en annen engel kom ut fra templet som er i himmelen, også han hadde en skarp sigd.
Verse 18
Og en annen engel kom ut fra alteret, han som har makt over ilden, og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Send ut din skarpe sigd og sank druene fra jordens vintre, for dens druer er fullt modne.
Verse 19
Og engelen lot sin sigd gå over jorden og sank vintreet på jorden og kastet det i Guds store vredes vinpresse.
Verse 20
Og vinpressen ble trådd utenfor byen, og blodet fløt fra vinpressen og nådde opp til hestebissel, over en strekning av tusen seks hundre stadier.