Verse 6

Du skal dele det i stykker og helle olje over det. Det er et matoffer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Til dirigenten, etter melodien 'Morgenens Hind', en salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut. 5 De ropte til deg og ble forløst; de stolte på deg, og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en spott blant folk, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier, 8 ’Han stolte på Herren, la ham redde ham! La han befri ham, siden han har behag i ham.’ 9 Men du er den som tok meg ut av morslivet; du lot meg kjenne tillit ved min mors bryster. 10 På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for trengsel er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve. 14 Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv. 16 For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt unna, Herre: å min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet; min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn.
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i. 2 Judas, han som forrådte ham, kjente også stedet, for Jesus kom ofte dit med disiplene sine. 3 Judas kom deretter dit med en gruppe soldater og vakter fra overprestene og fariseerne, med lanterner, fakler og våpen. 4 Jesus, som visste alt som skulle hende med ham, trådte fram og sa til dem: Hvem leter dere etter? 5 De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sa til dem: Det er jeg. Og Judas, han som forrådte ham, sto der sammen med dem. 6 Så snart han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til bakken. 7 Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. 8 Jesus svarte: Jeg har sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la disse andre gå sin vei. 9 Slik ble det ordet oppfylt som han hadde sagt: Av dem du ga meg, har jeg ikke mistet noen. 10 Simon Peter, som hadde et sverd, drog det, slo til overprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjeneren het Malchus. 11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skal jeg ikke drikke det begeret som min Far har gitt meg? 12 Så tok soldatene, kommandanten og jødenes vakter Jesus, og bandt ham, 13 og førte ham først til Annas; for han var svigerfar til Kaifas, som var opphøyet til overprest det året. 14 Det var Kaifas som hadde anbefalt jødene at det var tjenlig at ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter fulgte etter Jesus, og det gjorde en annen disippel også. Denne disippelen var kjent med overpresten, og gikk inn med Jesus inn til overprestens gård. 16 Men Peter sto utenfor ved døren. Så gikk den andre disippelen, som var kjent med overpresten, ut og snakket med dørvokteren, og tok Peter med inn. 17 Dørvokteren, en tjenestepike, sa da til Peter: Er ikke du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke det. 18 Det sto tjenere og vakter der, som hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto også hos dem og varmet seg. 19 Overpresten spurte da Jesus om hans disipler og hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Og han skal flå brennofferet og dele det i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Etter to dager var påskefesten og høytiden for de usyrede brødene, og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å gripe ham med list og drepe ham. 2 Men de sa, Ikke på festdagen, for at ikke folket skal gjøre opprør. 3 Da han var i Betania i huset til Simon den spedalske, mens han satt til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbar salve av ekte nardus; hun brøt krukken og helte salven over hodet hans. 4 Men noen der ble forarget og sa til seg selv, Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort? 5 Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne. 6 Men Jesus sa, La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid. 8 Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet min kropp til begravelsen. 9 Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde fortelles til minne om henne. 10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham. 11 Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham. 12 På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da de slaktet påskelammet, sa disiplene til ham, Hvor vil du at vi skal gå og forberede så du kan spise påskelammet? 13 Han sendte da to av disiplene sine og sa til dem, Gå inn i byen, og der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham. 14 Og uansett hvor han går inn, si til husets eier: Mesteren sier, Hvor er rommet hvor jeg kan spise påskelammet med disiplene mine? 15 Han vil vise dere en stor sal ovenpå, ferdig og tilrettelagt. Der skal dere gjøre alt klart for oss.