Omsorg for de trengende

1

Min sønn, bedrag ikke de fattige for deres levebrød, og la ikke de trengende vente lenge med blikket håpefullt.

My son, defraud not the poor of his living, and make not the needy eyes to wait long.

2

Gjør ikke en sulten sjel bedrøvet; heller ikke tirr en mann i hans nød.

Make not an hungry soul sorrowful; neither provoke a man in his distress.

3

Legg ikke mer sorg til et hjerte som er plaget; og nøl ikke med å gi til den som er i nød.

Add not more trouble to an heart that is vexed; and defer not to give to him that is in need.

4

Avvis ikke bønnene fra den som er i nød; heller ikke vend ansiktet bort fra en fattig mann.

Reject not the supplication of the afflicted; neither turn away thy face from a poor man.

5

Snu ikke blikket bort fra den trengende, og gi ham ingen grunn til å forbande deg.

Turn not away thine eye from the needy, and give him none occasion to curse thee:

6

For hvis han forbanner deg i sin bitre sjel, vil hans bønn bli hørt av ham som skapte ham.

For if he curse thee in the bitterness of his soul, his prayer shall be heard of him that made him.

Ydmykhet og rettferdighet

7

Skaff deg menighetens kjærlighet, og bøy ditt hode for en stor mann.

Get thyself the love of the congregation, and bow thy head to a great man.

8

La det ikke være en byrde å lytte til de fattige, og gi et vennlig svar med ydmykhet.

Let it not grieve thee to bow down thine ear to the poor, and give him a friendly answer with meekness.

9

Befri den som lider urett fra den undertrykkerens hånd; og vær ikke svikefull når du sitter til doms.

Deliver him that suffereth wrong from the hand of the oppressor; and be not fainthearted when thou sittest in judgment.

10

Vær som en far for de farløse, og som en ektemann for deres mor: slik skal du bli som en sønn av Den Høyeste, og han vil elske deg mer enn din mor gjør.

Be as a father unto the fatherless, and instead of an husband unto their mother: so shalt thou be as the son of the most High, and he shall love thee more than thy mother doth.

Visdommens belønning og prøvelser

11

Visdom opphøyer sine barn, og griper fatt i dem som søker henne.

Wisdom exalteth her children, and layeth hold of them that seek her.

12

Den som elsker henne, elsker livet; og de som søker henne tidlig, skal fylles med glede.

He that loveth her loveth life; and they that seek to her early shall be filled with joy.

13

Den som holder fast ved henne, skal arve herlighet; og hvor enn hun kommer, vil Herren velsigne.

He that holdeth her fast shall inherit glory; and wheresoever she entereth, the Lord will bless.

14

De som tjener henne, skal tjene Den Hellige; og dem som elsker henne, elsker Herren.

They that serve her shall minister to the Holy One: and them that love her the Lord doth love.

15

Den som lytter til henne, skal dømme nasjonene; og den som er oppmerksom på henne, skal bo trygt.

Whoso giveth ear unto her shall judge the nations: and he that attendeth unto her shall dwell securely.

16

Hvis en mann gir seg selv til henne, skal han arve henne; og hans etterkommere skal holde henne i eie.

If a man commit himself unto her, he shall inherit her; and his generation shall hold her in possession.

17

For til å begynne med vil hun vandre med ham på krokete veier, og bringe frykt og redsel over ham, og plage ham med sin disiplin, inntil hun kan stole på hans sjel og teste ham etter sine lover.

For at the first she will walk with him by crooked ways, and bring fear and dread upon him, and torment him with her discipline, until she may trust his soul, and try him by her laws.

18

Deretter vil hun vende tilbake den rette veien mot ham, trøste ham, og vise ham sine hemmeligheter.

Then will she return the straight way unto him, and comfort him, and shew him her secrets.

19

Men hvis han farer vill, vil hun forlate ham og overgi ham til sin egen ruin.

But if he go wrong, she will forsake him, and give him over to his own ruin.

Etisk adferd og klokskap

20

Utnytt muligheten, og vokt deg for ondskap; og vær ikke redd når det gjelder din egen sjel.

Observe the opportunity, and beware of evil; and be not ashamed when it concerneth thy soul.

21

For det finnes en skam som fører til synd; og det finnes en skam som bringer ære og nåde.

For there is a shame that bringeth sin; and there is a shame which is glory and grace.

22

Aksepter ingen på bekostning av din sjel, og la ikke respekten for noen mann få deg til å falle.

Accept no person against thy soul, and let not the reverence of any man cause thee to fall.

23

Nøl ikke med å tale når anledningen byr seg til å gjøre godt, og skjul ikke din visdom i dens skjønnhet.

And refrain not to speak, when there is occasion to do good, and hide not thy wisdom in her beauty.

24

For ved tale vil visdom bli kjent; og læring ved tungens ord.

For by speech wisdom shall be known: and learning by the word of the tongue.

25

Tal aldri imot sannheten; men skam deg over feilene i din uvitenhet.

In no wise speak against the truth; but be abashed of the error of thine ignorance.

26

Vær ikke redd for å bekjenne dine synder; og tving ikke elven ut av sin bane.

Be not ashamed to confess thy sins; and force not the course of the river.

27

Gjør deg ikke til underordnet for en uklok mann; ei heller aksepter den mektiges person.

Make not thyself an underling to a foolish man; neither accept the person of the mighty.

28

Kjemp for sannheten til døden, og Herren skal kjempe for deg.

Strive for the truth unto death, and the Lord shall fight for thee.

29

Vær ikke snar med tungen, og vær ikke slapp i dine handlinger.

Be not hasty in thy tongue, and in thy deeds slack and remiss.

30

Vær ikke som en løve i ditt hus, og ikke vill i blant dine tjenere.

Be not as a lion in thy house, nor frantick among thy servants.

31

La ikke din hånd være utstrakt for å motta, og stengt når du bør tilbakebetale.

Let not thine hand be stretched out to receive, and shut when thou shouldest repay.