1 Kongebok 20:2
Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,
Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, som var i byen.
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:
Og han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen, og sa til ham: Slik sier Benhadad,
Han sendte bud til Akab, Israels konge, der i byen.
Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen.
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, i byen og sa til ham: Slik taler Benhadad:
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
He sent messengers to Ahab, king of Israel, in the city,
Så sendte han budbærere til Ahab, Israels konge, til byen Samaria.
Og han sendte Bud til Achab, Israels Konge, til Staden.
And he sent messengers to Ahab king of Israel into the city, and said unto him, Thus saith Ben-hadad,
Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
And he sent messengers to Ahab king of Israel into the city, and said to him, Thus says Benhadad,
And he sent messengers to Ahab king of Israel into the city, and said unto him, Thus saith Benhadad,
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad,
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen,
Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: Slik sier Ben-Hadad.
Han sendte representanter til Ahab, Israels konge, inne i byen,
And he sent{H7971} messengers{H4397} to Ahab{H256} king{H4428} of Israel,{H3478} into the city,{H5892} and said{H559} unto him, Thus saith{H559} Ben-hadad,{H1130}
And he sent{H7971}{(H8799)} messengers{H4397} to Ahab{H256} king{H4428} of Israel{H3478} into the city{H5892}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Thus saith{H559}{(H8804)} Benhadad{H1130},
And he sent messaungers vnto Achab ye kynge of Israel in to ye cite, & caused to saye vnto him: Thus sayeth Benadab:
And he sent messengers to Ahab King of Israel, into the citie,
And he sent messengers to Ahab king of Israel into the citie, and sayde vnto him, thus saith Benhadad.
And he sent messengers to Ahab king of Israel into the city, and said unto him, Thus saith Benhadad,
He sent messengers to Ahab king of Israel, into the city, and said to him, Thus says Ben Hadad,
and sendeth messengers unto Ahab king of Israel, to the city,
And he sent messengers to Ahab king of Israel, into the city, and said unto him, Thus saith Ben-hadad,
And he sent messengers to Ahab king of Israel, into the city, and said unto him, Thus saith Ben-hadad,
And he sent representatives into the town to Ahab, king of Israel;
He sent messengers to Ahab king of Israel, into the city, and said to him, "Thus says Ben Hadad,
He sent messengers to King Ahab of Israel, who was in the city. He said to him,“This is what Ben Hadad says,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, likeså dine beste koner og barn."
4 Israels konge svarte og sa: "Som du sier, herre konge, til din disposisjon står jeg og alt jeg eier."
5 Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
6 Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.
30 De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
33 Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34 Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
16 Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
18 Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."
19 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.
20 De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.
21 Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
24 Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.
25 Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
26 Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.
27 Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
28 Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
9 Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
10 Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
11 Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
12 Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
14 Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."
2 Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og kongens hus sine skattekamre, og han sendte til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
24 Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
20 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ion, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret, sammen med hele Naftalis land.
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus og ga det i hendene på sine tjenere. Og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
9 Haza'el dro for å møte Elisha, tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og stod foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'
4 Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærens kommandanter mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forsyningsbyene i Naftali.
30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
4 «Men jeg vil sende en ild mot Hasaels hus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.»
16 Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.
31 Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
24 Så døde Hazael, Arams konge, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.
15 Herren sa da til ham: «Gå tilbake samme vei du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram.
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
2 Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overga dem i Hazaels, Arams konges, hånd, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd, hele tiden.
8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
9 Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
19 Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.