1 Kongebok 20:2

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:9 : 9 Kongen hørte om Tirhaka, kongen av Kusj: 'Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.' Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:
  • Jes 36:2-9 : 2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakis til Jerusalem, til kong Esekias, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øverste dammen på veien til valkeplassen. 3 Da kom Eljakim, Hilkias’ sønn, som var i huset, Sebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, protokollføreren, ut til ham. 4 Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på? 5 Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne knuste sivstokken Egypt, som hvis noen støtter seg på den, går den inn i hans hånd og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham. 7 Og hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er det ikke han hvis offerhauger og altrene Esekias har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe? 8 Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du klarer å skaffe ryttere til dem. 9 Hvordan kan du da avvise en eneste av min herres undersåtters små kapteiner, selv om du stoler på Egypt for vogner og ryttere? 10 Har jeg kanskje gått opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.» 11 Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: «Talen du har til tjenerne dine, snakke gjerne på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke til oss på hebraisk så folket på muren hører det.» 12 Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?» 13 Rabshake stilte seg da opp og ropte med høy røst på hebraisk: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria! 14 Så sier kongen: La ikke Esekias lure dere, for han kan ikke redde dere. 15 La ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss. Denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria. 16 Hør ikke på Esekias! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver mann spise av sin egen vinstokk og fiken og drikke av sin egen brønn, 17 til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. 18 La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har de reddet Samaria fra min hånd? 20 Hvem blant alle disse landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle kunne redde Jerusalem fra min hånd?» 21 Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham. 22 Eljakim, Hilkias’ sønn, som var over huset, Sebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, protokollføreren, kom til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabshakehs ord.
  • Jes 37:9-9 : 9 Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, som hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa: 10 «Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3 De sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, likeså dine beste koner og barn."

    4 Israels konge svarte og sa: "Som du sier, herre konge, til din disposisjon står jeg og alt jeg eier."

    5 Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.

    6 Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.

    7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."

  • 1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.

  • 83%

    30 De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.

    31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."

    32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."

    33 Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.

    34 Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.

  • 83%

    16 Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.

    17 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."

    18 Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."

    19 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.

    20 De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.

    21 Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.

    22 Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."

    23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."

    24 Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.

    25 Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.

    26 Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.

    27 Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

    28 Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."

  • 81%

    9 Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.

    10 Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."

    11 Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."

    12 Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.

    13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."

    14 Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."

  • 2 Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og kongens hus sine skattekamre, og han sendte til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:

  • 24 Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.

  • 20 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ion, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret, sammen med hele Naftalis land.

  • 7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'

  • 18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus og ga det i hendene på sine tjenere. Og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:

  • 9 Haza'el dro for å møte Elisha, tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og stod foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'

  • 4 Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærens kommandanter mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forsyningsbyene i Naftali.

  • 30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»

  • 4 «Men jeg vil sende en ild mot Hasaels hus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.»

  • 16 Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.

  • 31 Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»

  • 24 Så døde Hazael, Arams konge, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.

  • 15 Herren sa da til ham: «Gå tilbake samme vei du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Aram.

  • 71%

    11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'

    12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'

  • 2 Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

  • 3 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og Han overga dem i Hazaels, Arams konges, hånd, og i Ben-Hadads, Hazaels sønns, hånd, hele tiden.

  • 71%

    8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'

    9 Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'

  • 19 Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.