2 Samuel 13:6
Så la Amnon seg ned og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så la Amnon seg ned og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så la Amnon seg og ga seg ut for å være syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for øynene mine, så jeg kan spise av hennes hånd.
Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage for øynene mine to kaker, så vil jeg spise av hennes hånd.
Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
Amnon la seg ned og utviklet en forkjølelse. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så Amnon la seg ned og latet som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage to kaker for meg mens jeg ser på, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så Amnon la seg ned og lot som om han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage meg noen kaker foran meg, slik at jeg kan spise av hånden hennes."
Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.
Amnon la seg da ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker for meg her, så jeg kan spise fra hennes hånd."
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
Så la Amnon seg og lignet sykdom, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon: «Vær så snill, la Tamar, min søster, komme og lag et par kaker foran meg, så jeg kan spise dem fra hennes hånd.»
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
So Amnon lay down and pretended to be ill. When the king came to see him, Amnon said to him, 'Please let my sister Tamar come and make a couple of cakes in my sight, so I may eat from her hand.'
Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd."
Saa lagde Amnon sig og gjorde sig syg; der Kongen kom at besøge ham, da sagde Amnon til Kongen: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme og tillave to søde Kager for mine Øine, at jeg kan æde af hendes Haand.
So Amnon lay down, and made himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat at her hand.
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for meg i min nærhet, så jeg kan spise av hennes hånd.
So Amnon lay down, and pretended to be sick; and when the king came to see him, Amnon said to the king, Please let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
So Amnon lay down, and made himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat at her hand.
Så Amnon la seg ned og latet som om han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La henne søster Tamar komme og lage et par kaker i min nærhet, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: 'La, jeg ber deg, Tamar, min søster, komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så Amnon gikk til sengs og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La vennligst min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan ta mat fra hennes hånd."
So Amnon{H550} lay down,{H7901} and feigned himself sick:{H2470} and when the king{H4428} was come{H935} to see{H7200} him, Amnon{H550} said{H559} unto the king,{H4428} Let her sister{H269} Tamar{H8559} come,{H935} I pray thee, and make{H3823} me a couple{H8147} of cakes{H3834} in my sight,{H5869} that I may eat{H1262} from her hand.{H3027}
So Amnon{H550} lay down{H7901}{(H8799)}, and made himself sick{H2470}{(H8691)}: and when the king{H4428} was come{H935}{(H8799)} to see{H7200}{(H8800)} him, Amnon{H550} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, I pray thee, let Tamar{H8559} my sister{H269} come{H935}{(H8799)}, and make{H3823}{(H8762)} me a couple{H8147} of cakes{H3834} in my sight{H5869}, that I may eat{H1262}{(H8799)} at her hand{H3027}.
So Ammon layed him downe, and made him sicke. Now wha the kynge came in to loke how he dyd, Ammon sayde vnto the kynge: Oh let my sister Thamar come, and make me a syppynge or two, and that I maye eate it of hir hande.
So Amnon lay downe, and made himselfe sicke: & when the King came to see him, Amnon sayde vnto the King, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may receiue meate at her hand.
And so Amnon laye downe, and made him selfe sicke: And when the king was come to see him, Amnon saide vnto the king: I pray thee let Thamar my sister come, and make me a coople of cakes in my sight, that I may eate of her hand.
So Amnon lay down, and made himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat at her hand.
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said to the king, Please let her sister Tamar come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
And Amnon lieth down, and feigneth himself sick, and the king cometh in to see him, and Amnon saith unto the king, `Let, I pray thee, Tamar my sister come, and she maketh before mine eyes two cakes, and I eat from her hand.'
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, Let her sister Tamar come, I pray thee, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, Let her sister Tamar come, I pray thee, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
So Amnon went to bed and made himself seem ill: and when the king came to see him, Amnon said to the king, Please let my sister Tamar come and make me one or two cakes before my eyes, so that I may take food from her hand.
So Amnon lay down and faked being sick. When the king came to see him, Amnon said to the king, "Please let my sister Tamar come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand."
So Amnon lay down and pretended to be sick. When the king came in to see him, Amnon said to the king,“Please let my sister Tamar come in so she can make a couple of cakes in my sight. Then I will eat from her hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det hendte etter dette at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon var så plaget at han gjorde seg syk på grunn av sin søster Tamar. For hun var jomfru, og det virket umulig i Amnons øyne å gjøre noe med det.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en svært klok mann.
4 Jonadab sa til ham: 'Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt morgen etter morgen? Vil du ikke fortelle meg det?' Amnon svarte ham: 'Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.'
5 Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
7 David sendte bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.'
8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker foran øynene hans og bakte dem.
9 Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
10 Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
11 Da hun satte maten foran ham, grep han henne og sa: 'Kom, legg deg med meg, min søster!'
12 Hun svarte ham: 'Nei, min bror! Voldta meg ikke, for slike ting gjøres ikke i Israel! Gjør ikke en slik skammelig handling!'
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skamløse mennene i Israel. Tal nå bare til kongen, for han vil ikke nekte å gi meg til deg.'
14 Men Amnon ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne, og han voldtok henne og lå med henne.
15 Deretter oppstod det en dyp avsky i Amnon mot henne. Han hatet henne mer enn han noensinne hadde elsket henne. Amnon sa til henne: 'Reis deg og gå!'
16 Hun sa til ham: 'Denne onde handlingen å jage meg bort er verre enn det andre du allerede har gjort mot meg!' Men han ville ikke høre på henne.
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
32 Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, tok til orde og sa: 'Min herre, kongen, må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død, for dette hadde Absalom planlagt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.
33 La nå ikke min herre, kongen, ta dette så tungt og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
19 Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den fotside kjortelen hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: 'Har Amnon, din bror, gjort noe med deg? Nå, min søster, vær stille. Han er tross alt din bror. Du skal ikke ta dette til hjertet.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært vred.
22 Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
26 Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
27 Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
28 Absalom befalte sine tjenere: 'Se nøye etter når Amnon er blitt lystig av vin. Så sier jeg til dere: Hogg ham ned! Vær ikke redde. Har ikke jeg befalt dere? Vær modige og handle som sterke menn!'
29 Tjenerne til Absalom gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt dem. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
28 Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
5 La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene før dere går videre, for dere har kommet til deres tjener." De sa: "Gjør som du har sagt."
6 Abraham skyndte seg til teltet, til Sara, og sa: "Skynd deg, ta tre mål fint mel, kna det og lag kaker."
22 Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
23 Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, kjernet det, og bakte usyret brød av det.
15 Da sa han til ham: 'Kom med meg hjem og spis brød.'
13 David inviterte ham, og han spiste og drakk foran David, og David sørget for at han ble beruset. Om kvelden gikk han ut for å ligge på sin plass med herrens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
39 Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
17 De eldste i hans hus forsøkte å få ham til å reise seg fra bakken, men han ville ikke. Han spiste heller ikke sammen med dem.
20 Da reiste David seg fra bakken, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Deretter gikk han hjem, ba om mat og spiste.
21 Tjenerne hans spurte ham: «Hva er dette du har gjort? Mens barnet var i live, fastet og gråt du, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser.»
11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: «Ta også med et stykke brød til meg!»
8 David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Uria dro ut fra kongens hus, og det ble sendt en kongegave etter ham.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i all Israels påsyn.
36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
4 «Lag så en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker den, og bring den til meg, så jeg kan spise og min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»
35 Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
3 Deretter skal du gå til kongen og tale til ham som jeg instruerer deg.» Joab la ordene i munnen hennes.
6 Så satte de seg ned, spiste og drakk sammen. Faren til den unge kvinnen sa til mannen: «Bli over natten, og la hjertet ditt være glad.»
13 Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den ut til meg, og lag deretter til deg selv og din sønn.
15 Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."