Apostlenes gjerninger 18:6
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
But when they opposed him and spoke abusively, he shook out his clothes in protest and said to them, 'Your blood is on your own heads. I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men der de stode imod og bespottede, afrystede han sine Klæder og sagde til dem: Eders Blod (komme) over eders Hoved! jeg er reen; herefter vil jeg gaae til Hedningerne.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.
And when they opposed him and blasphemed, he shook out his garments and said to them, 'Your blood be upon your own heads; I am clean. From now on I will go to the Gentiles.'
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Dere er ansvarlige for deres egen død. Jeg er uskyldig; fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
And{G1161} when they opposed{G498} themselves{G846} and{G2532} blasphemed,{G987} he shook{G1621} out his raiment{G2440} and said{G2036} unto{G4314} them,{G846} Your{G5216} blood{G129} [be] upon{G1909} your own{G5216} heads;{G2776} I{G1473} am clean:{G2513} from{G575} henceforth{G3568} I will go{G4198} unto{G1519} the Gentiles.{G1484}
And{G1161} when they opposed{G498}{(G5734)} themselves{G846}, and{G2532} blasphemed{G987}{(G5723)}, he shook{G1621}{(G5671)} his raiment{G2440}, and said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} them{G846}, Your{G5216} blood{G129} be upon{G1909} your{G5216} own heads{G2776}; I{G1473} am clean{G2513}: from{G575} henceforth{G3568} I will go{G4198}{(G5695)} unto{G1519} the Gentiles{G1484}.
And whe they sayde cotrary and blasphemed he shoke his rayment and sayde vnto the: youre bloud apon youre awne heeddes and fro hence forth I goo blamelesse vnto ye gentyls.
But wha they sayde cotrary and blasphemed, he shoke his rayment, and sayde vnto them: Youre bloude be vpon youre awne heade. From hence forth I go blamelesse vnto the Gentyles.
And when they resisted and blasphemed, he shooke his raiment, & saide vnto them, Your blood be vpon your owne head: I am cleane: from henceforth will I goe vnto the Gentiles.
And when they sayde contrary, and blasphemed, he shoke his rayment, & said vnto them: Your blood be vpon your owne heades. From hencefoorth wyll I go blamelesse vnto the gentiles.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook [his] raiment, and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I [am] clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
and on their resisting and speaking evil, having shaken `his' garments, he said unto them, `Your blood `is' upon your head -- I am clean; henceforth to the nations I will go on.'
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood `be' upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles. [
And when they put themselves against him, and said evil words, he said, shaking his clothing, Your blood be on your heads, I am clean: from now I will go to the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
When they opposed him and reviled him, he protested by shaking out his clothes and said to them,“Your blood be on your own heads! I am guiltless! From now on I will go to the Gentiles!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinnene av stand og de ledende mennene i byen, og de førte forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jagde dem ut av sitt område.
51 De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
4 Hver sabbat diskuterte han i synagogen og prøvde å overbevise både jøder og grekere.
5 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus opptatt av Ordet og vitnet for jødene at Jesus var Messias.
18 og så ham si til meg: Skynd deg, gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke motta ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
20 Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22 De hørte på ham inntil dette ord, og de løftet sin røst, og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for han burde ikke leve!
23 Mens de ropte og kastet av seg klærne og kastet støv opp i luften,
7 Han dro derfra og gikk til huset til en mann ved navn Justus, en gudfryktig mann, hvis hus lå ved siden av synagogen.
45 Da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og motsa det som Paulus sa, og de spottet.
46 Da sa Paulus og Barnabas frimodig: 'Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige liv, går vi nå til folkeslagene.'
27 Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på Paulus i tempelet. De hisset opp folket og grep ham.
28 De ropte: «Israelittiske menn, hjelp oss! Dette er mannen som overalt lærer alle mot vårt folk, loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.»
28 Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha fellesskap med eller besøke noen av et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske urent eller vanhellig.
14 Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang inn i folkemengden og ropte:
19 Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
19 Derfor mener jeg at vi ikke bør gjøre det vanskelig for hedningene som vender seg til Gud.
26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for alle menneskers blod.
17 Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
21 De forkynner skikker som det ikke er lovlig for oss å godta eller praktisere, vi som er romere.'
22 Folkemengden sluttet opp om dem, og magistratene lot klærne deres falle av og befalte dem å bli slått.
5 Og hvis noen ikke tar imot dere, gå ut av den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»
12 Mens Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
17 Jeg redder deg fra ditt eget folk og fra hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
33 Så gikk Paulus ut fra dem.
14 Da Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en forbrytelse eller en ondskapsfull handling, jøder, ville jeg ha tålt deres klage.'
15 Men hvis det er spørsmål om ord, navn eller deres lov, får dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike ting.'
16 Og han drev dem bort fra dommersetet.
17 Alle grekerne grep Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
18 Mens jeg var ren i tempelet, uten mengde og uten opprør, fant noen jøder fra Asia meg.
11 I alle synagogene straffet jeg dem ofte og tvang dem til å spotte; og jeg var så rasende på dem at jeg forfulgte dem til og med til fremmede byer.
17 Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
18 Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
19 De kom til Efesos, og der gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene, mens de andre ble igjen der.
16 som hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst; så fullfører de alltid sine synder. Men Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noen anklage mot mitt folk.
40 Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.
21 For dette forsøkte jødene å gripe og drepe meg i templet.
11 Han kom til oss, tok Paulus' belte og bandt sine egne hender og føtter og sa: «Dette sier Den hellige ånd: 'Den mann som eier dette beltet, skal bli bundet slik i Jerusalem av jødene og overgitt i hedningenes hender.'»
11 Og dersom noen ikke tar imot dere eller ikke hører på dere, så gå bort derfra og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»
25 Men når det gjelder de hedningene som har kommet til tro, har vi sendt brev med bestemmelse om at de skal holde seg borte fra syndoffer til avguder, fra blod, fra kvalt kjøtt og fra seksuell umoral.»
14 Hvis noen ikke tar imot dere eller hører deres ord, gå ut av det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
18 Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
19 Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
15 Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham, og ba om at han måtte bli dømt.
6 oppdaget de det, og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omliggende områder.
29 Da han hadde sagt dette, forlot jødene stedet, fortsatt i en stor diskusjon seg imellom.
15 Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.