Daniel 6:1
Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
Det gledet Darius å sette over riket hundre og tjue prinsene, som skulle ha tilsyn med hele landet;
Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
Darius fra Medien tok over kongedømmet, da han var 62 år gammel.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Darius the Mede received the kingdom at about sixty-two years of age.
Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Og Darius, den Meder, antog Riget, (der han var) allerede to og tredsindstyve Aar gammel.
It pleased rius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
Det gled kong Dareios å sette over riket hundreogtjue fyrster, som skulle styre det hele riket;
It pleased Darius to appoint over the kingdom one hundred and twenty princes, who should be over the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
Det gledet Darius og han satte satraper over riket, hundre og tjue, for at de skulle være over hele riket,
Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
Darius mederen tok over kongeriket da han var omkring sekstito år gammel.
It pleased{H6925} Darius{H1868} to set{H6966} over{H5922} the kingdom{H4437} a hundred{H3969} and twenty{H6243} satraps,{H324} who should be{H1934} throughout the whole{H3606} kingdom;{H4437}
It pleased{H6925}{H8232}{(H8754)} Darius{H1868} to set{H6966}{(H8684)} over{H5922} the kingdom{H4437} an hundred{H3969} and twenty{H6243} princes{H324}, which should be{H1934}{(H8748)} over the whole{H3606} kingdom{H4437};
It pleased Darius to set ouer his kigdome an C and xx.lordes, which shulde be in all his kingdome aboute.
It pleased Darius to set ouer the kingdome an hundreth and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome,
It pleased Darius to set ouer his kingdome a hundred and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome.
¶ It pleased Darius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It hath been good before Darius, and he hath established over the kingdom satraps -- a hundred and twenty -- that they may be throughout the whole kingdom,
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
And Darius the Mede took the kingdom, being then about sixty-two years old.
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
Daniel is Thrown into a Lions’ Den It seemed like a good idea to Darius to appoint over the kingdom 120 satraps who would be in charge of the entire kingdom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Det behaget Darius å sette hundre og tjue satraper over riket for å styre hele kongeriket.
3 Og over dem satte han tre ministre, hvorav Daniel var en. Satrapene skulle avlegge regnskap til dem, så kongen ikke skulle lide skade.
4 Daniel utmerket seg blant ministrene og satrapene fordi det var en utmerket ånd i ham. Kongen planla derfor å sette ham over hele riket.
5 Da forsøkte ministrene og satrapene å finne en anklage mot Daniel angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6 Så sa mennene: "Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det er i forhold til hans Guds lov."
7 Deretter kom ministrene og satrapene samlet til kongen og sa: "Kongen Darius, må du leve evig!
8 Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
9 Derfor, konge, stadfest dette forbudet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
1 Da ga kong Darius en befaling, og de søkte i biblioteket der skattene ble oppbevart i Babylon.
28 Så gikk det godt for Daniel under Darius' styre og under Kyros, perserens, kongerike.
5 Kongen fastsatte dem en daglig andel av kongens delikatesser og av vinen han drakk. Han bestemte at de skulle oppdras i tre år, slik at de etter den tid kunne stå foran kongen.
6 Blant dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7 Sjefen for hoffmennene ga dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.
8 Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
9 Gud lot Daniel finne velvilje og medfølelse hos sjefen for hoffmennene.
10 Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
11 Daniel sa til vaktposten som sjefen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
48 Da gjorde kongen Daniel stor og ga ham mange store gaver. Han satte ham til hersker over hele provinsen Babel og til leder for alle de vise mennene i Babel.
49 Og Daniel ba kongen, og han overlot administrasjonen av provinsen Babel til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, mens Daniel ble værende ved kongens hoff.
13 Kongen rådførte seg med de vise menn som forsto seg på tidene, for slik pleide kongens sak å være for alle som kjente lov og rett.
14 Og de som var nærmest ham var Karshena, Shetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrster av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt i de høyeste posisjoner i riket.
1 Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babylon.
2 Kong Nebukadnesar samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsens myndigheter til innvielsen av den billedstøtten han hadde reist.
3 Da samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattmestrene, dommerne, embetsmennene og alle provinsens myndigheter seg, og de sto foran den billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
25 Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
26 Jeg utsteder en befaling om at i hele mitt rikes herredømme skal folk skjelve og frykte for Daniels Gud, for han er den levende Gud, som varer for evig. Hans rike skal aldri ødelegges, og hans herredømme skal vare til enden.
1 I det første året til Dareios, sønn av Ahasverus, fra medernes ætt, som ble gjort konge over kaldeernes rike.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
12 Så gikk de fram og sa til kongen om kongens forbud: "Har du ikke undertegnet et forbud som sier at enhver som ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Jo, det står fast i samsvar med medialernes og persernes lov som ikke kan oppheves."
13 De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
14 Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
15 Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
16 Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
17 En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, slik at ingenting skulle kunne endres angående Daniel.
18 Ved slutten av tiden som kongen hadde satt til å føre dem inn, førte sjefen for hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Så de stod foran kongen.
20 I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
21 Og Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros.
6 Her er en kopi av brevet som Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai sammen med deres embetsbrødre, de apharsakiene, sendte til kong Darius.
12 Og Gud, som har fått sitt navn til å bo der, skal ødelegge enhver konge og folk som strekker ut sin hånd for å endre dette og skade Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har utstedt en befaling, la den fullføres med omhu.
13 Da gjorde Tattenai, guvernøren over området bortenfor elven, Setar-Bozenai og deres kolleger nøyaktig det som kong Darius hadde sendt befaling om.
3 Kongen befalte Ashpenas, øversten for hans hoffmenn, å hente noen av Israels barn, fra kongelig ætt og blant de adelige,
21 Saken behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde foreslått.
11 Det finnes en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble det funnet lys, innsikt og visdom i ham, lik Guds visdom. Din far, kong Nebukadnesar, satte ham over alle magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.
12 Denne mannen, Daniel, som kongen hadde kalt Beltsasar, har ekstraordinær ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse problemer. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han tyde skriften.
16 Daniel gikk inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tydningen.
1 Den natten ble søvnen tatt fra kongen, så han befalte at minneboken, krønikenes ord, skulle bringes, og de ble lest opp for kongen.
1 I det første året av kong Belsasar i Babylon hadde Daniel en drøm og syner fra sitt hode mens han lå i sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte hovedpoengene.
26 Kongen svarte og spurte Daniel, som også ble kalt Beltesasar: 'Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg så, og dens tydning?'