2 Mosebok 14:10
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
As Pharaoh approached, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them! They were terrified and cried out to the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
Og Pharao kom nær til; og Israels Børn opløftede deres Øine, og see, Ægypterne droge efter dem, da frygtede de saare, og Israels Børn raabte til Herren
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
And when Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were greatly afraid: and the children of Israel cried out to the LORD.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
And when Pharaoh{H6547} drew nigh,{H7126} the children{H1121} of Israel{H3478} lifted up{H5375} their eyes,{H5869} and, behold, the Egyptians{H4714} were marching{H5265} after{H310} them; and they were sore{H3966} afraid:{H3372} and the children{H1121} of Israel{H3478} cried out{H6817} unto Jehovah.{H3068}
And when Pharaoh{H6547} drew nigh{H7126}{(H8689)}, the children{H1121} of Israel{H3478} lifted up{H5375}{(H8799)} their eyes{H5869}, and, behold, the Egyptians{H4714} marched{H5265}{(H8802)} after{H310} them; and they were sore{H3966} afraid{H3372}{(H8799)}: and the children{H1121} of Israel{H3478} cried out{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}.
And Pharao drewe nye, ad whe the childern of Isreal lyft vp their eyes and sawe how the Egiptias folowed after the, they were sore a fraide ad cried out vnto the Lorde
And whan Pharao came nye them, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, ye Egipcians wente behinde the, and they were sore afrayed, and cried vnto the LORDE.
And when Pharaoh drew nie, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians marched after them, and they were sore afrayde: wherefore the children of Israel cried vnto the Lorde.
And when Pharao drewe nygh, the chyldren of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians folowed after them, and they were sore afrayde: and the chyldren of Israel cryed out vnto the Lorde.
¶ And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
And Pharaoh hath drawn near, and the sons of Israel lift up their eyes, and lo, the Egyptians are journeying after them, and they fear exceedingly, and the sons of Israel cry unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh came near, the children of Israel, lifting up their eyes, saw the Egyptians coming after them, and were full of fear; and their cry went up to God.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
When Pharaoh got closer, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them, and they were terrified. The Israelites cried out to the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd.
9 Egypterne forfulgte dem alle Faraos hester, vogner, ryttere og hans hær, og de nådde dem igjen der de hadde slått leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot foran Baal-Sefon.
1 Herren talte til Moses og sa:
2 «Tal til Israels barn og si at de skal vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett foran Baal-Sefon. Dere skal slå leir ved sjøen.
3 For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
21 Moses strakte ut hånden over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake med en sterk østenvind hele natten og gjorde havet til tørt land, og vannet ble kløvd.
22 Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side.
23 Egypterne fulgte dem, med alle Faraos hester, vogner og ryttere, og kom etter dem midt ut i sjøen.
24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir gjennom ildsøylen og skysøylen, og han kastet forvirring i egypternes leir.
25 Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26 Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
27 Moses strakte ut hånden over sjøen og ved daggry vendte vannet tilbake til sin plass. Egypterne flyktet fra det, og Herren kastet dem ut i sjøen.
28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen.
29 Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side.
30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
31 Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
6 Han spente for vognen sin og tok med seg folket sitt.
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse som han skal gjøre for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Løft din stav og reis din hånd over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom sjøen.
17 Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
19 For når faraos hester med vognene og rytterne hans gikk inn i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem. Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
9 Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
18 I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
6 Da jeg førte deres forfedre ut av Egypt, kom dere til havet, og egypterne forfulgte dem med vogner og hester til Rødehavet.
7 De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
20 Da møtte de Moses og Aron, som ventet på dem da de gikk ut fra farao.
21 Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem.
1 Hele menigheten ropte høyt og gråt den natten.
23 Mange dager etter døde kongen av Egypt, og Israels barn sukket i sin trelldom og klaget. Deres rop om hjelp nådde Gud på grunn av trelldommen.
15 Da kom Israels barns ledere og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren og sa: "Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet."