Markus 5:9
Og Jesus spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte og sa: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Og Jesus spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte og sa: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: "Hva heter du?" Og han svarte: "Legion er navnet mitt, for vi er mange."
Og han spurte ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Mitt navn er Legion; for vi er mange.
Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange.'
Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Legion er mitt navn, for vi er mange.»
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Then Jesus asked him, 'What is your name?' He replied, 'My name is Legion, for we are many.'
Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han adspurgte ham: Hvad er dit Navn? og han svarede og sagde: Legion er mit Navn? thi vi ere mange.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
And he asked him, What is your name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
Så spurte Jesus ham: "Hva er navnet ditt?" Han svarte: "Mitt navn er Legion, for vi er mange."
Og han spurte ham: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Mitt navn er Legion, for vi er mange;'
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte: Mittnavn er Legion, for vi er mange.
And he axed him: what is thy name? And he answered sayinge: my name is Legion for we are many.
And he axed him: What is thy name? And he answered and sayde: My name is Legion, for there be many of vs.
And he asked him, What is thy name? and hee answered, saying, My name is Legion: for we are many.
And he asked hym, what is thy name? And he aunswered and sayd vnto hym: my name is legion, for we are many.
And he asked him, ‹What› [is] ‹thy name?› And he answered, saying, My name [is] Legion: for we are many.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
and he was questioning him, `What `is' thy name?' and he answered, saying, `Legion `is' my name, because we are many;'
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And he asked him, What is thy name? And he saith unto him, My name is Legion; for we are many.
And Jesus said, What is your name? And he made answer, My name is Legion, because there are a great number of us.
He asked him, "What is your name?" He said to him, "My name is Legion, for we are many."
Jesus asked him,“What is your name?” And he said,“My name is Legion, for we are many.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De seilte til området rundt Gadara, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, møtte han en mann fra byen som var besatt av demoner. Han hadde ikke hatt klær på seg på lang tid, og han bodde ikke i hus, men i gravene.
28Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg foran ham og sa med høy stemme: Hva vil du meg, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!
29For Jesus hadde befalt den urene ånden å dra ut av mannen. Ånden hadde lenge hatt makt over ham, og selv om han ble bundet med lenker og fotjern, brøt han lenkene og ble drevet av demonen ut i øde områder.
30Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion, for mange demoner var gått inn i ham.
31Og de ba ham om ikke å sende dem til avgrunnen.
32Nær der var det en stor flokk griser som gikk på beite på fjellet. Demonene ba om å få gå inn i grisene, og han tillot det.
33Så forlot demonene mannen og gikk inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
10Og han bønnfalt Jesus om ikke å sende dem bort fra området.
11Det var en stor flokk svin som beitet på fjellene.
12Og alle de onde åndene bønnfalte ham og sa: 'Send oss til svinene, så vi kan gå inn i dem.'
13Og straks ga Jesus dem tillatelse. De urene åndene gikk ut og gikk inn i svinene, og hele flokken styrtet seg utfor stupet ned i sjøen. Det var omkring to tusen, og de druknet i sjøen.
14De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landet, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.
15Da de kom til Jesus, så de den besatte som hadde hatt legionen, sitte der kledd og ved sans og samling, og de ble redde.
16De som hadde sett det, fortalte hvordan det var gått med den som hadde vært besatt, og om svinene.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra deres område.
18Da Jesus gikk ombord i båten, bønnhørte ham den tidligere besatte at han kunne være med ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, ikke plager meg.'
8For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du urene ånd!'
23I synagogen deres var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han skrek,
24«Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
25Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og kom ut av ham!»
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og kom ut av ham.
1De kom til den andre siden av sjøen, til området hvor gadarenerne bodde.
2Da Jesus steg ut av båten, møtte en mann med en uren ånd ham straks fra gravene.
3Han bodde i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjetting.
4For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
5Dag og natt skrek han alltid høyt i fjellene og i gravene og skadet seg selv med steiner.
28Da han kom til den andre siden, til gadarenernes land, møtte to besatte, så ville at ingen kunne passere den veien.
29De ropte og sa: 'Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn? Er du kommet hit før tiden for å pine oss?'
30Et stykke borte fra dem gikk en stor flokk med griser og beitet.
31Demonene ba ham: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
32Han sa til dem: 'Gå!' Så kom de ut og fór inn i grisene, og hele flokken styrtet seg frådende utfor stupet i sjøen og druknet i vannet.
33I synagogen var det en mann med en uren ånd, en demon, og han ropte høyt:
34"Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!"
35Men Jesus truet ham og sa: "Vær stille og kom ut av ham!" Da kastet demonen ham i bakken foran dem og kom ut av ham uten å skade ham.
36Alle ble forundret og snakket sammen og sa: "Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
37Da ba hele folkemengden fra Gadarenes område Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av en stor frykt. Så gikk han inn i båten og vendte tilbake.
38Mannen som demonene var drevet ut av, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
11De urene åndene falt ned foran ham når de så ham, og ropte: 'Du er Guds Sønn!'
25Da Jesus så at mengden kom løpende mot ham, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!»
26Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
39Et ånd tar tak i ham, og plutselig skriker han; det kaster ham omkring så han fråder, og det slipper ham knapt, og når det gjør det, forårsaker det smerte.
34Og hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de om at han skulle dra bort fra deres område.
35Folk dro ut for å se hva som var skjedd. De kom til Jesus og fant mannen som demonene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling, og de ble grepet av frykt.
34Han helbredet mange som var syke med forskjellige sykdommer, og kastet ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å tale, fordi de visste hvem han var.
15Men den onde ånden svarte: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?»
17En fra mengden svarte: «Mester, jeg bragte sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
41Demonene kom ut av mange og ropte: "Du er Kristus, Guds Sønn!" Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Kristus.
20Mange av dem sa: Han er besatt av en demon og er gal. Hvorfor hører dere på ham?