Ankomst til gadarenernes område og den besattes nød
De kom over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes område.
Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd mot ham fra gravene.
Han hadde tilhold i gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med kjettinger.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
Hele tiden, natt og dag, i fjellene og blant gravene, skrek han og skar seg med steiner.
Konfrontasjon med åndene; de drives ut og svinene styrter
Da han fikk se Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
Og han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Pine meg ikke!»
For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
Han spurte ham: «Hva heter du?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av området.
Det var der, ved åsene, en stor flokk griser som beitet.
Og alle demonene ba ham: «Send oss inn i grisene, så vi kan gå inn i dem.»
Han gav dem straks tillatelse. De urene åndene fór ut og gikk inn i grisene, og flokken, omkring to tusen i tallet, styrtet utfor stupet og ned i sjøen, og de druknet i sjøen.
Gjeterne varsler; folket frykter og ber ham dra
De som gjette dem, flyktet og fortalte det i byen og ute på markene. Og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.
De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der, kledd og ved sans og samling; og de ble redde.
De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
Den helbredede sendes hjem for å vitne i Dekapolis
Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
Men Jesus gav ham ikke lov. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har forbarmet seg over deg.»
Da gikk han av sted og begynte å forkynne i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.
Jairus ber for sin døende datter; Jesus følger med
Da Jesus igjen hadde krysset over med båten til den andre siden, samlet det seg en stor folkemengde om ham, og han var ved sjøen.
Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for føttene hans,
og han ba ham inntrengende og sa: «Den lille datteren min er døden nær. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.»
Så gikk han med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
Kvinnen med blødninger rører ved Jesus og blir frisk
Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
hun hadde lidd mye under mange leger, brukt opp alt hun eide, og hadde ikke fått noe hjelp; det var heller blitt verre.
Hun hadde hørt om Jesus, og hun kom bakfra gjennom folkemengden og rørte ved kappen hans.
For hun sa: «Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
Straks stanset blødningen, og hun merket i kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
Jesus identifiserer kvinnen og stadfester helbredelsen for alle
Straks merket Jesus i seg selv at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
Disiplene hans sa til ham: «Du ser at folkemengden trenger seg på deg, og så sier du: ‘Hvem rørte ved meg?’»
Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
Bud om død; Jesus beroliger og går inn til jenta
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
Men Jesus hørte hva som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
Han lot ingen følge med ham, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Jenta reises opp; pålegg om taushet og mat
Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.