Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.

Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han:

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

Og det skjedde under såingen at noe falt langs veien, og himmelens fugler kom og åt det opp.

Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.

Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant tornene; tornene skjøt opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

Men noe falt i den gode jorden og bar frukt som vokste opp og økte; det ga tretti, seksti og hundre foll.

Og han sa: Den som har ører å høre med, hør!

Da han ble alene, spurte de som var omkring ham sammen med de tolv ham om lignelsen.

Han sa til dem: Dere er det gitt å kjenne hemmeligheten om Guds rike; men for dem som er utenfor, blir alt i lignelser,

for at de skal se og se, men ikke oppfatte, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.

Så sa han til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?

Såmannen sår ordet.

De ved veien er de hvor ordet blir sådd; så snart de hører, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

På steingrunn er de som blir sådd på steinete steder: når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

Dette er de som blir sådd blant tornene: de som hører ordet,

men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt—tretti, seksti og hundre foll.

Han sa også til dem: Kommer vel lampen for at den skal settes under et målkar eller under sengen? Er det ikke for at den skal settes i lysestaken?

For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart; heller ikke er noe blitt hemmelig uten for at det skal komme for dagen.

Om noen har ører å høre med, hør!

Og han sa til dem: Se til hva dere hører! Med det målet dere måler, skal det måles opp til dere, og enda mer skal bli gitt dere, dere som hører.

For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Han sa: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår såkornet i jorden,

og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.

Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

Når så grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva for en lignelse skal vi bruke for å forklare det?

Det er som et sennepsfrø; når det blir sådd i jorden, er det mindre enn alle frøene på jorden.

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og setter store grener, så himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å forstå.

Uten lignelse talte han ikke til dem; men når de var for seg selv, forklarte han alt for disiplene sine.

Samme dag, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

De forlot folkemengden og tok ham med seg i båten, slik han var. Også andre små båter var med ham.

Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.

Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!