Matteus 8:25

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Disiplene kom og vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
  • 2 Krøn 20:12 : 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
  • Sal 10:1 : 1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
  • Sal 44:22-23 : 22 Ville ikke Gud da ha funnet det ut? For han kjenner hemmeligheter i hjertet. 23 Men vi blir drept for din skyld hele dagen, vi er regnet som sauer til slakting.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
  • Mark 4:38-39 : 38 Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-24
    2 vers
    88%

    23 Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene ham.

    24 Og se, en voldsom storm oppstod på sjøen, slik at båten ble dekket av bølgene; men han sov.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    88%

    22 En dag gikk han og disiplene hans inn i en båt, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så seilte de av sted.

    23 Mens de seilte, sovnet han. Og en voldsom storm kom over sjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24 De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undring og sa til hverandre: Hvem er han? For både vinden og vannet adlyder ham.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    86%

    37 Og en voldsom storm kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den allerede begynte å bli fylt.

    38 Men han var akter og sov med hodet på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39 Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41 Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?

  • Matt 8:26-27
    2 vers
    81%

    26 Jesus svarte: 'Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?' Så reiste han seg, truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27 Mennene undret seg og sa: 'Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Matt 14:24-33
    10 vers
    81%

    24 Men båten var allerede langt ute på sjøen, og den slet i bølgene, for vinden var imot.

    25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»

    28 Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»

    29 Og han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

    30 Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham, og sa til ham: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

    32 Da de gikk opp i båten, løyet vinden.

    33 De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»

  • Jona 1:11-14
    4 vers
    76%

    11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.

    12 Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»

    13 Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.

    14 Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»

  • Jona 1:5-6
    2 vers
    75%

    5 Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

    6 Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    75%

    47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50 For de så ham alle og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: «Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke!»

    51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.

  • Mark 4:35
    75%

    35 Samme dag sa han til dem da kvelden kom: La oss dra over til den andre siden.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    73%

    45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46 Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»

  • Joh 6:16-20
    5 vers
    73%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 Og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

    18 Sjøen ble urolig, for det blåste en sterk vind.

    19 Da de hadde rodd omtrent fem og tjue eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'

  • Luk 5:7
    72%

    7 De vinket til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom, og sammen fylte de begge båtene så de holdt på å synke.

  • Matt 26:45
    72%

    45 Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er timen kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

  • Joh 11:12
    71%

    12 Disiplene sa til ham: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»

  • Mark 14:37
    71%

    37 Så kom han og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?»

  • Apg 27:18
    71%

    18 Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.

  • Apg 27:29
    71%

    29 I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.

  • Matt 26:40
    71%

    40 Da han kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende. Og han sa til Peter: «Så klarte dere ikke å våke én time med meg?

  • Matt 17:7
    70%

    7 Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'