Johannes' åpenbaring 11:16
De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som sitter på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
Da falt de tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, ned på ansiktet og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
Og de tjue-fire eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på ansiktene sine og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikt, og tilbad Gud.
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Gud på sine seter, falt på sine ansikter og tilbad Gud.
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på troner, falt ned på ansiktene sine og tilba Gud, og sa:
Og de fire og tyve eldste, som satt foran Guds trone på sine seter, falt på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på ansiktet og tilba Gud,
Og de fire og tjue eldste, som satt for Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
Og de tjuefire eldste som satt på sine troner foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud
The twenty-four elders, who were seated on their thrones before God, fell on their faces and worshiped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og tilbad Gud,
Og de fire og tyve Ældste, som sadde for Gud paa deres Throner, faldt ned paa deres Ansigter og tilbade Gud, sigende:
And the four and twenty elders, which sat befo God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud.
And the twenty-four elders who sat before God on their thrones fell on their faces and worshiped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
De tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Guds trone, falt ned på ansiktet og tilbad Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner for Gud, falt på sine ansikter og tilba Gud,
Og de tjuefire eldste, som sitter foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud,
De tjuefire eldste som satt foran Gud på sine troner, kastet seg ned på ansiktet og tilbad Gud og sa:
And the.xxiiii. elders which sytt before god on their seates fell apon their faces and worshipped God
And the foure and twentye Elders, which sat before God on their seatts, fell vpon their faces, and worshipped God
Then the foure and twentie Elders, which sate before God on their seates, fell vpon their faces, and worshipped God,
And the 24 elders which sit before God on their seates, fel vpon their faces, and worshipped God,
And the four and twenty elders, which sat before God on their seats, fell upon their faces, and worshipped God,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
and the twenty and four elders, who before God are sitting upon their thrones, did fall upon their faces, and did bow before God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
And the four and twenty elders, who sit before God on their thrones, fell upon their faces and worshipped God,
And the four and twenty rulers, who are seated before God on their high seats, went down on their faces and gave worship to God, saying,
The twenty-four elders, who sit on their thrones before God's throne, fell on their faces and worshiped God,
Then the twenty-four elders who are seated on their thrones before God threw themselves down with their faces to the ground and worshiped God
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og igjen sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned og tilba Gud, som sitter på tronen, og sa: Amen, Halleluja!
5Og en stemme kom fra tronen som sa: Lovpris vår Gud, alle hans tjenere, både små og store, som frykter ham!
6Og jeg hørte lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den Allmektige, har tatt kongedømmet.
8Og de fire livsvesenene hadde hver seks vinger og var fulle av øyne rundt om og under vingene. Dag og natt sier de uten å stanse: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og er og som kommer.
9Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
10fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
11Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få æren, prisen og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje er de til og ble de skapt.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
11Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden."
11Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
12Og de sa med høy røst: "Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning."
13Og hver skapning som er i himmelen, og på jorden, og under jorden, og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: "Den som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og makt i all evighet!"
14Og de fire skapningene sa: "Amen!" Og de tjuefire eldste falt ned og tilba den som lever i evighetens evigheter.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær. På hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, røster og torden, og syv flammende lamper brant foran tronen. Dette er de syv Guds ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et hav av glass, som krystall. Rundt om tronen og midt i tronen var det fire livsvesener, fullt av øyne både foran og bak.
17og de sa: 'Vi takker deg, Herre, Gud den Allmektige, som er og som var, fordi du har tatt din store makt og har hersket.'
18Folkene var raserte, men din vrede er kommet, tiden for de døde til å bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene og de hellige, og dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktskiste ble sett i templet. Og det kom lyn, røster, torden, jordskjelv og store hagl.
8Da han hadde tatt boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet; de hadde hver sin harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
15Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød store røster i himmelen som sa: 'Verdens riker er blitt vår Herre og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'
4Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
15Derfor er de foran Guds trone, og de tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen vil oppslå sitt telt over dem.
8Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor folkemengde i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen, æren og makten tilhører vår Gud!
11Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
2Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
16Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
18Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
3Og de sang Moses' sang, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du konge over alle folkeslag.
4Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folk skal komme og tilbe for deg, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
7Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
7Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilba dyret og sa: "Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?"
11Men etter tre og en halv dag gikk livets Ånd fra Gud inn i dem, og de reiste seg på sine føtter, og stor frykt falt over dem som så dem.
12Så hørte de en mektig stemme fra himmelen som sa til dem: 'Kom opp hit.' Og de steg opp til himmelen i skyen mens deres fiender så på dem.
11jordens konger og alle folkeslag, fyrster og alle jordens dommere,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
10Og jeg falt ned for å tilbe ved hans føtter. Men han sa til meg: Gjør det ikke. Jeg er en medtjener med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud, for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av en stor torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
3De sang en ny sang foran tronen, foran de fire skapningene og de eldste; ingen kunne lære den sangen utenom de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fra jorden.
7Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
6og gjorde oss til et kongerike, prester for sin Gud og Far, ham være æren og makten i evigheters evighet. Amen.