Ruts bok 1:8
Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise dere godhet, likesom dere har vist mot de døde og mot meg.
Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise dere godhet, likesom dere har vist mot de døde og mot meg.
Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
Da sa No'omi til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.
Da sa Noomi til de to svigerdøtrene sine: Vend nå tilbake, hver av dere til sin mors hus! Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver av dere til sin mors hus. Måtte Herren vise dere nåde, slik dere har vært gode mot de døde og mot meg.
Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren handle kjærlig med dere, slik som dere har gjort med de døde og med meg.
Og Naomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sitt mors hus; Herren vise vennlig imot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
Noomi sa til sine svigerdøtre: «Dra tilbake, hver til mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg!
Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise dere godhet, slik dere har vist mot de døde og mot meg.»
Naomi sa til sine to svigerdøtre: 'Gå tilbake til deres mors hus. Må HERREN vise dere den samme godhet som dere har vist mot de døde og mot meg.'
Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise dere godhet, slik dere har vist mot de døde og mot meg.»
But Naomi said to her two daughters-in-law, "Go back, each of you, to your mother’s house. May the LORD deal kindly with you, as you have dealt with the dead and with me.
Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har vist med de døde og med meg.»
Da sagde Noomi til begge sine Sønners Hustruer: Gaaer hen, vender tilbage, hver til sin Moders Huus; Herren gjøre Miskundhed imod eder, ligesom I have gjort imod de Døde og imod mig!
And Naomi said unto her two daughters in law, Go, return each to her mother's house: the LORD deal kindly with you, as ye have dealt with the dead, and with me.
Noomi sa da til sine svigerdøtre: Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.
And Naomi said to her two daughters-in-law, Go, return each to her mother's house: the LORD deal kindly with you, as you have dealt with the dead, and with me.
And Naomi said unto her two daughters in law, Go, return each to her mother's house: the LORD deal kindly with you, as ye have dealt with the dead, and with me.
Noemi sa til sine to svigerdøtre, Gå, vend tilbake hver til sin mors hus: Måtte Herren vise godhet mot dere, slik som dere har gjort mot de døde og mot meg.
Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå tilbake, hver til sin mors hus. Måtte Herren være god mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg.
Og Noomi sa til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver til sin mors hus; Herren være god mot dere, likesom dere har vært mot de døde og mot meg.
Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: «Vend tilbake, hver til sin mors hus! Må Herren være god mot dere, slik dere har vært mot de døde og mot meg.
she sayde vnto both hir sonnes wyues: Go yor waye, & turne backe ether of you to hir mothers house: the LORDE shewe mercy vpon you, as ye haue done on the yt are deed & on me.
Then Naomi saide vnto her two daughters in lawe, Goe, returne eche of you vnto her owne mothers house: the Lord shew fauour vnto you, as ye haue done with the dead, and with me.
And Naomi said vnto her two daughters in lawe, Go & returne eche of you vnto your mothers house: & the Lorde deale as kindly with you, as ye haue dealt with the dead, and with me:
And Naomi said unto her two daughters in law, Go, return each to her mother's house: the LORD deal kindly with you, as ye have dealt with the dead, and with me.
Naomi said to her two daughters-in-law, Go, return each of you to her mother's house: Yahweh deal kindly with you, as you have dealt with the dead, and with me.
And Naomi saith to her two daughters-in-law, `Go, turn back, each to the house of her mother; Jehovah doth with you kindness as ye have done with the dead, and with me;
And Naomi said unto her two daughters-in-law, Go, return each of you to her mother's house: Jehovah deal kindly with you, as ye have dealt with the dead, and with me.
And Naomi said unto her two daughters-in-law, Go, return each of you to her mother's house: Jehovah deal kindly with you, as ye have dealt with the dead, and with me.
And Naomi said to her two daughters-in-law, Go back to your mothers' houses: may the Lord be good to you as you have been good to the dead and to me:
Naomi said to her two daughters-in-law, "Go, return each of you to her mother's house: Yahweh deal kindly with you, as you have dealt with the dead, and with me.
Naomi said to her two daughters-in-law,“Listen to me! Each of you should return to your mother’s home! May the LORD show you the same kind of devotion that you have shown to your deceased husbands and to me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo midlertidig i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
2Mannen het Elimelek, hans kone het Noomi, og hans to sønner het Mahlon og Kiljon. De var Efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
5Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro ut fra stedet hvor hun hadde vært, sammen med sine to svigerdøtre, og de gikk på veien for å vende tilbake til Judas land.
9Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Og hun kysset dem. Da løftet de sine stemmer og gråt.
10Og de sa til henne: «Vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere gå med meg? Har jeg enda sønner i mitt morsliv, som kunne bli deres menn?
12Vend tilbake, mine døtre, og gå! Jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg sa at jeg hadde håp, og til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner,
13skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stanse for å ikke bli gift? Nei, mine døtre, for det går meg verre enn dere, for Herrens hånd har rammet meg.»
14Da løftet de sine stemmer og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.
15Da sa hun: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder; vend også du tilbake etter din svigerinne.»
16Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17Der du dør vil jeg dø og bli begravet. Måtte Herren gjøre meg det og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.»
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
19Så gikk de begge til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Da sa hun til dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Med fullt liv dro jeg bort, men Herren har latt meg vende tilbake tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og sammen med henne Rut, moabittinnen, hennes svigerdatter, som vendte tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem da byggkornhøsten begynte.
18Hun tok det med seg og gikk inn i byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, og Rut tok frem og ga henne noe av det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du plukket i dag? Hvor har du arbeidet? Måtte den som la merke til deg, være velsignet.' Da fortalte Rut sin svigermor hvor hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Måtte han være velsignet av Herren, som ikke har sviktet sin godhet mot de levende og de døde!' Og Naomi fortsatte: 'Mannen er vår nærmeste slektning, en av våre løsnere.'
21Rut moabittinnen sa: 'Han sa også til meg: Bli nær mine tjenestemenn til de har fullført hele innhøstingen min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så du ikke blir overfalt på en annen mark.'
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å plukke aks, til både bygg- og hveteinnhøstingen var over. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et hjem for deg, så det kan gå deg godt?"
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, han som du har vært sammen med i hans tjenestepiker? Se, i natt kaster han bygg på treskeplassen.
14Da sa kvinnene til Noomi: 'Velsignet være Herren, som ikke lot deg være uten en løser i dag! Måtte hans navn bli kjent i Israel.
15Han skal bli din sjels fornyer og den som oppholder deg i din alderdom. Datteren din som elsker deg, har født ham. Hun er mer verd for deg enn sju sønner.'
16Noomi tok barnet og la det i fanget sitt og ble dets fostermor.
1Naomi hadde en slektning etter sin mann, en mektig mann av Elimeleks slekt, ved navn Boas.
2Da sa Rut moabittinnen til Naomi: 'La meg få gå ut i marken og plukke aks etter noen som lar meg finne nåde.' Og hun sa til henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun av sted og kom til et stykke av en åker som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt, og begynte å plukke aks etter høstarbeiderne.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'
5Da spurte Boas sin tjener, den som var satt over høstarbeiderne: 'Hvem er denne unge kvinnen?'
6Tjeneren, som var satt over høstarbeiderne, svarte: 'Hun er en ung kvinne fra Moab, som kom tilbake med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få plukke og samle aksene mellom kornbåndene etter høstarbeiderne.' Hun kom og har holdt seg her fra morgenen og til nå, bortsett fra en kort pause inne i huset.
8Da sa Boas til Rut: 'Lytt, min datter, gå ikke for å plukke aks på en annen mark, men bli her hos mine tjenestepiker.'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du forlot din far og din mor og ditt fødeland og dro til et folk du ikke kjente før.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: "Hvordan gikk det med deg, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene med bygg ga han meg, for han sa: 'Gå ikke tomhendt til din svigermor.'"
18Da sa hun: "Bli sittende, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har gjort saken ferdig i dag."
10Da sa han: "Velsignet er du av Herren, min datter! Din siste troskap er større enn den første, siden du ikke har gått etter de unge menn, enten fattige eller rike.
13Hun sa: 'Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.'
3Boas sa til gjenløseren: 'Noomi, som har vendt tilbake fra Moabs land, selger det stykket jord som tilhørte vår bror Elimelek.
5Da sa Boas: 'Den dagen du kjøper jorden fra Noomi, kjøper du også Moabittkvinnen Rut, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans arv.'
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arv, så ikke hans navn skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemsted. Dere er vitner i dag.'
11Alt folket i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de som begge bygde Israels hus. Måtte du gjøre det vel i Efrata og bli berømt i Betlehem.