1 Samuel 1:19
Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.
Tidlig om morgenen stod de opp, tilba HERREN, vendte tilbake og kom hjem til Ramah, hvor Elkanah tok seg av sin kone Hannah; og HERREN husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp neste morgen for å tilbe Herren, og deretter vendte de tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De stod tidlig opp om morgenen, tilbad Herren, og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Og Elkanah kjente sin kone Hannah, og HERREN husket henne.
De stod opp tidlig om morgenen, tilba foran Herren og dro hjem til Rama. Elkana lå med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Neste morgen stod de opp tidlig, tilbad for Herren, returnerte til sitt hjem i Rama. Elkana hadde samkvem med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Early in the morning, they arose and worshiped before the LORD, and then they returned to their home in Ramah. Elkanah was intimate with his wife Hannah, and the LORD remembered her.
De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren, og de vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
Og de stode tidlig op om Morgenen, og der de havde tilbedet for Herrens Ansigt, da vendte de tilbage og kom til deres Huus i Rama; og Elkana kjendte Hanna, sin Hustru, og Herren kom hende ihu.
And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and the LORD remembered her.
De sto tidlig opp om morgenen og tilba for Herren, og vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana lå med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house at Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife, and the LORD remembered her.
De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
De sto tidlig opp om morgenen, tilba Herren, vendte tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samvær med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
De sto opp tidlig om morgenen, bøyde seg ned for Herren og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Elkana kjente Hannas sin kone, og Herren husket henne.
Tidlig neste morgen sto de opp, tilba Herren og dro tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde samvær med sin kone, og Herren tenkte på henne.
And they rose up{H7925} in the morning{H1242} early,{H7925} and worshipped{H7812} before{H6440} Jehovah,{H3068} and returned,{H7725} and came{H935} to their house{H1004} to Ramah:{H7414} and Elkanah{H511} knew{H3045} Hannah{H2584} his wife;{H802} and Jehovah{H3068} remembered{H2142} her.
And they rose up{H7925} in the morning{H1242} early{H7925}{(H8686)}, and worshipped{H7812}{(H8691)} before{H6440} the LORD{H3068}, and returned{H7725}{(H8799)}, and came{H935}{(H8799)} to their house{H1004} to Ramah{H7414}: and Elkanah{H511} knew{H3045}{(H8799)} Hannah{H2584} his wife{H802}; and the LORD{H3068} remembered{H2142}{(H8799)} her.
and on ye morow they gat them vp by tymes. And whan they had worshipped before ye LORDE, they returned, and came home vnto Ramatha. And Elcana laye with Anna his wife, and the LORDE remembred her.
Then they rose vp early, and worshipped before the Lord, and returned, and came to their house to Ramah. Nowe Elkanah knewe Hannah his wife, and the Lord remembred her.
And they rose vp early, & worshipped before the Lorde, and then returned, & came to their house to Ramath: And when Elkana knewe Hanna his wyfe, the Lorde remembred her.
¶ And they rose up in the morning early, and worshipped before the LORD, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and the LORD remembered her.
They rose up in the morning early, and worshiped before Yahweh, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Yahweh remembered her.
And they rise early in the morning, and bow themselves before Jehovah, and turn back, and come in unto their house in Ramah, and Elkanah knoweth Hannah his wife, and Jehovah remembereth her;
And they rose up in the morning early, and worshipped before Jehovah, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Jehovah remembered her.
And they rose up in the morning early, and worshipped before Jehovah, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Jehovah remembered her.
And early in the morning they got up, and after worshipping before the Lord they went back to Ramah, to their house: and Elkanah had connection with his wife; and the Lord kept her in mind.
They rose up in the morning early, and worshiped before Yahweh, and returned, and came to their house to Ramah: and Elkanah knew Hannah his wife; and Yahweh remembered her.
They got up early the next morning. Then they worshiped the LORD and returned to their home at Ramathaim. Elkanah was intimate with his wife Hannah, and the LORD called her to mind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
21 Elkanah og hele husstanden dro opp for å ofre til HERREN det årlige offeret og oppfylle sitt løfte.
22 Men Hannah dro ikke med, for hun sa til sin mann: «Jeg skal ikke dra før barnet er avvennet. Da vil jeg bringe ham med, slik at han kan vise seg for HERREN og få bo der for alltid.»
23 Elkanah svarte: «Gjør som du synes er best; vent med å dra til barnet er avvennet – det viktigste er at HERREN holder sitt ord.» Så forble hun hjemme og lot sin sønn amme til han var avvennet.
24 Da hun hadde avvennet ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en ephah mel og en flaske vin, og førte ham til HERRENS hus i Shiloh; og barnet var ennå ungt.
25 De slaktet en okse og førte barnet til Eli.
26 Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
27 For dette barnet har jeg bedt, og HERREN har oppfylt min bønn.
28 Derfor har jeg lånt ham ut til HERREN; så lenge han lever, skal han forbli viet til HERREN. Og der tilbad han HERREN.
19 Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med hvert år da hun kom opp med sin ektemann for å bringe det årlige offeret.
20 Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
21 Herren besøkte Hannah, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp i Herrens gunst.
22 Eli var nå veldig gammel og hørte alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som samlet seg ved inngangen til forsamlingsteltet.
1 Det var en mann fra Ramathaimzophim, i Efraim, og han het Elkanah, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuph, en Efraimit.
2 Han hadde to koner; den ene het Hannah, og den andre Peninnah. Peninnah fikk barn, men Hannah var barnløs.
3 Hvert år dro denne mannen fra sin by for å tilbe og ofre til HERREN, hærguedes Herre, i Shiloh. Der var Eli, presten, sammen med sine to sønner, Hophni og Phinehas, som tjente som prester for HERREN.
4 Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.
5 Men til Hannah ga han en verdig andel, for han elsket henne, selv om HERREN hadde lukket hennes livmor.
6 Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
7 Og hver gang hun dro til HERRENS hus, provoserte hennes rival henne, og derfor gråt hun og spiste ingenting.
8 Da spurte Elkanah, hennes mann: «Hannah, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så tynget? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?»
9 Etter at de hadde spist i Shiloh reiste Hannah seg, mens Eli, presten, satt ved en søyle i HERRENS tempel.
10 Hun var dypt bitter i sin sjel, og mens hun bad til HERREN, gråt hun sterkt.
11 Hun avla en ed og sa: «Herre, hærguedes Herre, hvis du virkelig vil skue på din tjeners nød og huske meg, og ikke glemme din tjener, men vil gi meg et barn, en sønn, da vil jeg vie ham til HERREN alle dagene i hans liv, og ingen barberkniv skal berøre hans hode.»
12 Mens hun fortsatte å be foran HERREN, la Eli merke til at leppene hennes rørte seg.
13 Hannah bad stille for seg selv; leppene hennes bevegde seg, men stemmen nådde ikke fram, og derfor antok Eli at hun var beruset.
14 Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
15 Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
16 Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
17 Da svarte Eli: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle den bønn du har fremsatt.»
18 Hun sa: «Måtte din tjenerinne finne nåde i dine øyne.» Deretter gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger preget av sorg.
11 Elkanah dro til Ramah til sitt hjem, og barnet tjente Herren for presten Eli.
22 Og Gud husket Rachel, hørte på henne og åpnet hennes livmor.
15 Samuel lå der helt til morgenen, da han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å vise Eli den åpenbaringen han hadde fått.
16 Da kalte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Samuel svarte: 'Her er jeg.'
12 Da Samuel tidlig på morgenen gikk for å møte Saul, fikk han vite at Saul hadde dratt til Karmel, etablert seg der, og at han nå var på vei ned til Gilgal.
1 Hannah bad og sa: «Mitt hjerte gleder seg i Herren, min styrke blir opphøyet i Ham; min munn reiser seg over mine fiender, for jeg fryder meg over Din frelse.»
6 Så kalte Herren igjen på Samuel. Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Da svarte Eli: 'Jeg kalte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.'
7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ikke åpenbart for ham.
8 Så kalte Herren Samuel for tredje gang. Han reiste seg og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, for du kalte på meg.' Og da skjønte Eli at Herren hadde kalt gutten.
24 Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
27 Eliab, hans sønn, Jeroham, hans sønn, og Elkanah, hans sønn.
3 og før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, og Samuel lå for å sove;
9 Må HERREN la det skje slik at hver av dere finner hvile i sin ektemanns hus.' Deretter kysset hun dem, og de ropte ut i gråt.
26 Og barnet Samuel vokste opp og ble vel likt både hos Herren og hos menneskene.
26 De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul til toppen av huset og sa: 'Kom opp, så jeg kan sende deg av gårde.' Saul sto da opp, og sammen dro han og Samuel ut.
21 Samuel hørte alle ordene fra folket og gjentok dem for Herren.
10 Herren kom så fram og sto der, og ropte som før: 'Samuel, Samuel.' Da svarte Samuel: 'Snakk, for din tjener lytter.'
14 De gikk inn i byen, og da de var kommet, så de at Samuel kom ut for å gå opp til høyden.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»