1 Samuel 17:42
Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
Da filisteren kikket rundt og så David, foraktet han ham, for han var bare en ung mann, rødskinnet og med et tiltalende utseende.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
Da filisteren så nøye på David og fikk øye på ham, ringeaktet han ham. David var jo en ung mann, rødbrusket og vakker å se til.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
Filisteren så opp og fikk øye på David. Han foraktet ham, for han var bare en ung gutt, rødkinnet og vakker.
Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.
Da filisteren så seg rundt og fikk øye på David, foraktet han ham; for han var bare en ung gutt, med rødlig hud og et vakkert utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker.
Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var en ung gutt, rødmosset og vakker av utseende.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
When the Philistine looked and saw David, he despised him, for David was just a young man, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.
Der Philisteren saae op og saae David, da foragtede han ham; thi han var en ung Person, rødagtig og deilig af Udseende.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was but a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham. Han var bare en ung gutt, rødkinnet og med et vakkert utseende.
When the Philistine looked and saw David, he disdained him, for he was just a youth, ruddy and handsome in appearance.
Da filisteren så opp og så David, aktet han ham for intet; for han var bare en ungdom, rosenrød og kjekk.
Da filisteren så nøye på David og så ham, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødaktig og med et vakkert utseende.
Da filisteren så rundt seg og så David, så han ned på ham, for han var bare en gutt med lys hud og vakkert utseende.
Og da filisteren så og la merke til David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødhåret og vakker.
And when the Philistine{H6430} looked about,{H5027} and saw{H7200} David,{H1732} he disdained{H959} him; for he was but a youth,{H5288} and ruddy,{H132} and withal of a fair{H3303} countenance.{H4758}
And when the Philistine{H6430} looked about{H5027}{(H8686)}, and saw{H7200}{(H8799)} David{H1732}, he disdained{H959}{(H8799)} him: for he was but a youth{H5288}, and ruddy{H132}, and of a fair{H3303} countenance{H4758}.
Now whan the Philistyne loked & sawe Dauid, he thoughte scorne of him: for he was but a childe, well coloured, and beutyfull to loke vpon.
Now when the Philistim looked about & saw Dauid, he disdeined him: for he was but yong, ruddie, and of a comely face.
And when the Philistine loked about & sawe Dauid, he disdayned him: for he was but young, ruddie & of a comly face.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him: for he was [but] a youth, and ruddy, and of a fair countenance.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
and the Philistine looketh attentively, and seeth David, and despiseth him, for he was a youth, and ruddy, with a fair appearance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair countenance.
And when the Philistine, taking note, saw David, he had a poor opinion of him: for he was only a boy, red-haired and good-looking.
When the Philistine looked about, and saw David, he disdained him; for he was but a youth, and ruddy, and withal of a fair face.
When the Philistine looked carefully at David, he despised him, for he was only a ruddy and handsome boy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Han tok stokken sin i hånden, plukket ut fem jevne steiner fra bekken, og la dem i en sekk han bar på; med slyngen i hånden nærmet han seg filisteren.
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
33 Saul svarte: «Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en gutt, og han har vært kriger helt fra sin ungdom.»
34 Da sa David til Saul: «Din tjener gjettet sin fars sauer, og en løve og en bjørn kom og tok et lam fra flokken.
35 Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
36 Jeg drepte både løven og bjørnen, og denne usirkleste filisteren skal bli som dem, for han har utfordret den levende Guds hær.
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
43 Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.
44 Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
45 Da svarte David: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærens Herre, Israels Guds, som du har foraktet.»
46 «I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
48 Da filisteren reiste seg og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte ham.
49 David stakk hånden i sekken, tok ut en stein, svingte slyngen og traff filisteren i pannen, slik at steinen sank ned i hans panne, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51 Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
23 Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
24 Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
25 De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
27 Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han talte til mennene, ble han opprørt og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit, og med hvem har du forlatt de få sauene dine i ødemarken? Jeg kjenner ditt hovmod og ondskapen i ditt hjerte – du har kommet ned kun for å se kampen.»
8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!»
9 «Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.»
10 Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
12 David var sønn av en efraimitisk mann fra Betlehem i Juda, ved navn Jesse, og han hadde åtte sønner; i Saul sine dager ble denne mannen ansett som en eldre mann blant folket.
16 Filisteren nærmet seg, morgen og kveld, og stilte seg opp i kamp i førti dager.
12 Jesse sendte for ham, og han ble hentet inn. Han var rødlig, hadde et vakkert utseende og var tiltalende å se på. Herren sa: «Stå opp og salve ham, for dette er han.»
3 Filisterne stod på en fjelltopp på den ene siden, mens Israel stod på en fjelltopp på den andre siden, og mellom dem lå en dal.
4 Så trådte en krigshelt ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, hvis høyde var seks kubitter og et spenn.
7 Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på utseendet eller størrelsen hans, for jeg har forkastet ham. Mennesker ser kun det ytre, men Herren ser på hjertet.»
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.
55 Da Saul så at David hadde dro ut mot filisteren, spurte han Abner, hærens kaptein: «Abner, hvis sønn er denne unge mannen?» Og Abner svarte: «Leve du, konge, at jeg ikke kan si det.»
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, gikk alle filisterne opp for å lete etter ham. Da fikk David høre om det og gikk ut imot dem.
9 Filisterne kom og spredte seg i Reffaim-dalen.
19 Saul, de andre og alle Israels menn var ved Elah-dalen, og de kjempet mot filisterne.
20 David stod opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med seg forsyninger og dro, slik som Jesse hadde befalt ham; han kom til den uttydd leiren der hærens menn var på vei ut for å kjempe, og de ropte kampråp.
21 For Israel og filisterne hadde stilt sine hærer parat, hær mot hær.
18 En av tjenestene svarte: «Se, jeg har sett en sønn av Jesse fra Betlehem som er dyktig til å spille. Han er en modig kriger, en soldat i strid, klok i sine avgjørelser, tiltalende i utseende, og Herren er med ham.»
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
15 Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
8 Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut for å kjempe mot filisterne. Han drepte dem i stort omfang, og de flyktet fra ham.
25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
9 Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.