4Så fjernet Israels barn Baalim og Ashtaroth og tjente bare Herren.
5Og Samuel sa: «Samle alt Israel til Mizpeh, så vil jeg be for dere til Herren.»
6De samlet seg til Mizpeh, hentet vann og helte det framfor Herren, fastet den dagen og sa: «Vi har syndet mot Herren.» Og i Mizpeh dømte Samuel Israels barn.
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mizpeh, gikk filisternes ledere opp mot Israel. Da Israels barn hørte dette, ble de redde for filistrene.
8Og Israels barn sa til Samuel: «Ikke slutt å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
9Samuel tok et ungt lam og ofret det som et brennoffer, helt til Herren; og han ropte til Herren for Israels skyld, og Herren hørte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, nærmet filistrene seg for å stride mot Israel, men Herren tordnet med stort tordenbrak den dagen over filistrene, forvirret dem, og de ble slått ned for Israels skyld.
11Og Israels barn gikk ut fra Mizpeh, forfulgte filistrene og slo dem så de nådde til Betkar.
12Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mizpeh og Shen, og kalte den Ebenezer, og sa: «Inntil nå har Herren hjulpet oss.»
13Så ble filistrene underkuet, og de kom aldri mer inn til Israels kyst; Herrens hånd var imot filistrene gjennom Samuel sin levetid.
14Og byene som filistrene hadde tatt fra Israel, ble tilbakelevert til Israel, fra Ekron helt til Gat; og kystområdene overlot Israel fra filistrenes hender. Det var fred mellom Israel og amorittene.
15Og Samuel dømte Israel gjennom hele sitt liv.