2 Samuel 1:10
Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kom til å overleve sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet hans, og bragte dem hit til min herre som bevis på dødsfallet.
Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
So I stood over him and killed him, because I knew he could not survive after he had fallen. I took the crown that was on his head and the bracelet that was on his arm, and I have brought them here to my lord.
Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
Og jeg stod hos ham og dræbte ham, thi jeg vidste, at han kunde ikke leve efter sit Fald; og jeg tog Kronen, som var paa hans Hoved, og Armsmykket, som var paa hans Arm, og har ført dem hid til min Herre.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og jeg har brakt dem hit til deg, min herre.
So I stood upon him and killed him, because I was sure that he could not live after he had fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.
Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
So I stood{H5975} beside him, and slew{H4191} him, because I was sure{H3045} that he could not live{H2421} after{H310} that he was fallen:{H5307} and I took{H3947} the crown{H5145} that was upon his head,{H7218} and the bracelet{H685} that was on his arm,{H2220} and have brought{H935} them hither unto my lord.{H113}
So I stood{H5975}{(H8799)} upon him, and slew{H4191}{(H8787)} him, because I was sure{H3045}{(H8804)} that he could not live{H2421}{(H8799)} after{H310} that he was fallen{H5307}{(H8800)}: and I took{H3947}{(H8799)} the crown{H5145} that was upon his head{H7218}, and the bracelet{H685} that was on his arm{H2220}, and have brought{H935}{(H8686)} them hither unto my lord{H113}.
Then stepte I to him, and slewe him, for I knowe well that he coulde not lyue after his fall. And I toke the crowne from his heade, and the armelet fro his arme, and haue broughte it here vnto ye my lorde.
So I came vpon him, and slewe him, and because I was sure that hee coulde not liue, after that hee had fallen, I tooke the crowne that was vpon his head, and the bracelet that was on his arme, and brought them hither vnto my lord.
And so I stoode vpon him, and slue him, and because I was sure that he coulde not liue after that he had fallen, I toke the crowne that was vpon his head, and the braselet that was on his arme, and haue brought them hyther vnto my lorde.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that [was] upon his head, and the bracelet that [was] on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
And I stand over him, and put him to death, for I knew that he doth not live after his falling, and I take the crown which `is' on his head, and the bracelet which `is' on his arm, and bring them in unto my lord hither.'
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I put my foot on him and gave him his death-blow, because I was certain that he would not go on living after his fall: and I took the crown from his head and the band from his arm, and I have them here for my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he had fallen. I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord."
So I stood over him and put him to death, since I knew that he couldn’t live in such a condition. Then I took the crown which was on his head and the bracelet which was on his arm. I have brought them here to my lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16 Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
10 Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
11 Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
11 Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
35 Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
50 Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51 Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
11 Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.
54 David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.
4 Saul sa da til sin rustningsbærer: 'Ta sverdet ditt og stikk meg med det, så disse uomskårne ikke kan mishandle meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og falt på det.
5 Da rustningsbæreren oppdaget at Saul var død, falt han også på sverdet og døde.
7 For da de entret huset, lå han i sin seng i sitt kammer. De slo ham, drepte ham, hugget ham i hodet, tok hans hode og bar det bort over slettene hele natten.
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
11 Joab svarte mannen: «Du så ham, så hvorfor slo du ham ikke der og da? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte.»
4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.
5 Da rustningsbæreren så at Saul var død, kastet han seg også over sverdet og døde sammen med ham.
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
31 Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
10 Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
8 David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
9 Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»
30 Han tok kongens krone, som veide en talent gull med edelstener, fra hodet hans og satte den på sitt eget hode. Han tok også byens bytte i overflod.
8 Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
9 Etter å ha avkledd ham, tok de hans hode og rustning og sendte dem rundt i filisternes land for å bringe budskap til deres avguder og til folket.
22 David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
2 David tok kongens krone av hans hode, og fant ut at den veide en talent gull, med edelstener i. Den ble satt på Davids hode, og han tok med seg et svært stort bytte ut av byen.
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
9 De kappet av hodet hans, tok av ham rustningen og sendte bud om det gjennom hele filisterlandet, for å vise det i avgudshusene og blant folket.
9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
5 Men etterpå ble David inderlig berørt, for han hadde kappet afkanten på Sauls kappe.
15 Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
6 Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'
46 «I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
25 Kong Salomon sendte Benaia, Jehoiadas sønn, etter ham, og han angrep ham slik at han døde.
16 «Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
18 Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.