Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.
David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?
Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
David said to Saul, 'Why do you listen to the words of men who say, "David seeks your harm"?'
David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
Og David sagde til Saul: Hvorfor hører du de Menneskers Ord, som sige: See, David søger efter din Ulykke?
Behold, this day thine eyes have seen how that the LORD had delivered thee to day into mine hand in the cave: and some bade me kill thee: but mine eye spared thee; and I said, I will not put forth mine hand against my lord; for he is the LORD'S anointed.
I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
Behold, this day your eyes have seen how the LORD delivered you today into my hand in the cave: and some urged me to kill you: but my eye spared you; and I said, I will not put forth my hand against my lord; for he is the LORD'S anointed.
Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren gav deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
Beholde, thine eyes se this daye that the LORDE gaue the into my hande in the caue, and I was counceled to slaye the: Neuertheles thou wast fauoured, for I sayde: I wil not laye my hande vpon my lorde, for he is the LORDES anoynted.
(24:11) Behold, this day thine eyes haue seene, that the Lorde had deliuered thee this day into mine hand in the caue, and some bade me kill thee, but I had compassion on thee, and said, I will not lay mine hande on my master: for he is the Lordes Anoynted.
Behold, this day thyne eyes haue seene howe that the Lord hath deliuered thee this day into myne hande in the caue: And some bad me kill thee, but I had compassion on thee, and sayd: I will not lay myne handes on my maister, for he is the Lordes annoynted.
Behold, this day thine eyes have seen how that the LORD had delivered thee to day into mine hand in the cave: and [some] bade [me] kill thee: but [mine eye] spared thee; and I said, I will not put forth mine hand against my lord; for he [is] the LORD'S anointed.
Behold, this day your eyes have seen how that Yahweh had delivered you today into my hand in the cave: and some bade me kill you; but [my eye] spared you; and I said, I will not put forth my hand against my lord; for he is Yahweh's anointed.
Lo, this day have thine eyes seen how that Jehovah hath given thee to-day into my hand in the cave; and `one' said to slay thee, and `mine eye' hath pity on thee, and I say, I do not put forth my hand against my lord, for the anointed of Jehovah he `is'.
Behold, this day thine eyes have seen how that Jehovah had delivered thee to-day into my hand in the cave: and some bade me kill thee; but `mine eye' spared thee; and I said, I will not put forth my hand against my lord; for he is Jehovah's anointed.
Behold, this day thine eyes have seen how that Jehovah had delivered thee to-day into my hand in the cave: and some bade me kill thee; but [mine eye] spared thee; and I said, I will not put forth my hand against my lord; for he is Jehovah's anointed.
And David said to Saul, Why do you give any attention to those who say that it is my desire to do you wrong?
Behold, this day your eyes have seen how that Yahweh had delivered you today into my hand in the cave. Some urged me to kill you; but I spared you; and I said, I will not put forth my hand against my lord; for he is Yahweh's anointed.
Today your own eyes see how the LORD delivered you– this very day– into my hands in the cave. Some told me to kill you, but I had pity on you and said,‘I will not extend my hand against my lord, for he is the LORD’s chosen one.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Se, min herre, se! Ja, se kappekanten på din kappe i min hånd! For det var i den jeg kappet din kappe, og drepte deg ikke. Kjenn og se at verken ondskap eller synd finnes i min hånd, og at jeg ikke har syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
12La Herren dømme mellom oss, og la Han hevne meg på din regning! Men min hånd skal ikke være med deg.
3Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
5Men etterpå ble David inderlig berørt, for han hadde kappet afkanten på Sauls kappe.
6Han sa til sine menn: «Må Herren forbinde at jeg skal gjøre dette mot min herre, Herrens salvede; jeg vil ikke strekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.»
7Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.
8Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.
9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
20«La ikke mitt blod falle på jorden for Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å jakte på en loppe, slik som man jakter en partridge i fjellene.»
21Saul svarte: 'Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke lenger skade deg, siden min sjel i dag var dyrebar i dine øyne. Se, jeg oppførte meg dumt og begikk en stor feil.'
22David svarte: 'Se kongens spyd! La en av de unge mennene gå over og hente det.'
23«Må Herren gi hver mann sin rettferdighet og trofasthet, for i dag overgav Herren deg i min makt, men jeg ville ikke strekke ut min hånd mot Herrens salvede.»
24«Og se, slik som ditt liv var høyt verdsatt i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt verdsatt i Herrens åsyn, og la ham redde meg fra all trøbbel.»
25Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
15Derfor, la Herren dømme mellom oss; la Ham vurdere, forsvare min sak og levere meg ut av dine hender.
16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
17Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
18Og du har i dag vist hvordan du har behandlet meg med rettferdighet; for da Herren overgav meg i dine hender, drepte du meg ikke.
19For om en mann finner sin fiende, lar han den da gå fri? Derfor skal Herren belønne deg med godt for det du i dag har gjort meg.
14Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
15Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
8Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
9David svarte: 'Skad ham ikke, for hvem kan strekke ut sin hånd mot Herrens salvede og forbli uskyldig?'
10Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
11«Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot den salvede», sa David, «men jeg ber deg: ta nå spydet som ligger ved hans pute og vannkrukken, så går vi.»
10Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
11''Skal folket i Keilah overgi meg til ham? Skal Saul virkelig komme ned, slik din tjener har hørt?' Jeg ber deg, fortell din tjener!' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
16«Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
18Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
21Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
10Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
22Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
1Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:
46«I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
37David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
23«Bli hos meg, vær ikke redd; for den som søker mitt liv, søker også ditt. Hos meg skal du være trygg.»
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
24Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
33«Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
17Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
10Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.