David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
David said to himself, "One day I will perish at the hand of Saul. There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will give up looking for me throughout the territory of Israel, and I will be safe from him."
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
Og David sagde i sit Hjerte: Jeg omkommer nu en Dag ved Sauls Haand; Intet er mig bedre, end at jeg aldeles undkommer til Philisternes Land, at Saul kan intet Haab have om mig til at søge efter mig ydermere i alt Israels Landemærke, at jeg kan undkomme af hans Haand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should quickly escape into the land of the Philistines; then Saul will despair of me, to seek me any longer in any territory of Israel. Thus I will escape out of his hand.
David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
And David{H1732} said{H559} in his heart,{H3820} I shall now perish{H5595} one{H259} day{H3117} by the hand{H3027} of Saul:{H7586} there is nothing better{H2896} for me than that{H3588} I should{H4422} escape{H4422} into the land{H776} of the Philistines;{H6430} and Saul{H7586} will despair{H2976} of me, to seek{H1245} me any more in all the borders{H1366} of Israel:{H3478} so shall I escape{H4422} out of his hand.{H3027}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} in his heart{H3820}, I shall now perish{H5595}{(H8735)} one{H259} day{H3117} by the hand{H3027} of Saul{H7586}: there is nothing better{H2896} for me than that{H3588} I should speedily{H4422}{(H8736)} escape{H4422}{(H8735)} into the land{H776} of the Philistines{H6430}; and Saul{H7586} shall despair{H2976}{(H8738)} of me, to seek{H1245}{(H8763)} me any more in any coast{H1366} of Israel{H3478}: so shall I escape{H4422}{(H8738)} out of his hand{H3027}.
Dauid thoughte in his hert: One of these dayes shal I fall in to the handes of Saul: It is better that I get me my waye in to ye londe of ye Philistynes, that Saul maye leaue of from sekynge me in all the coastes of Israel, so shall I escape his handes.
And Dauid said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: is it not better for me that I saue my selfe in the lande of the Philistims, and that Saul may haue no hope of me to seeke me any more in all the coastes of Israel, and so escape out of his hand?
And Dauid sayd in his heart, I shall perishe one day by the hand of Saul: therefore is there nothing better for me, then to flee and saue my self in the land of the Philistines, and Saul shall ceasse and seeke me no more in all the coastes of Israel, and so shall I escape out of his hand.
¶ And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: [there is] nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David saith unto his heart, `Now am I consumed one day by the hand of Saul; there is nothing for me better than that I diligently escape unto the land of the Philistines, and Saul hath been despairing of me -- of seeking me any more in all the border of Israel, and I have escaped out of his hand.'
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said to himself, Some day death will come to me by the hand of Saul: the only thing for me to do is to get away into the land of the Philistines; then Saul will give up hope of taking me in any part of the land of Israel: and so I may be able to get away from him.
David said in his heart, "I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel. So shall I escape out of his hand."
David Aligns Himself with the Philistines David thought to himself,“One of these days I’m going to be swept away by the hand of Saul! There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will despair of searching for me through all the territory of Israel and I will escape from his hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
2 David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
4 Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.
5 David sa til Achish: «Om jeg nå har funnet din gunst, la dem gi meg et hjem i en by på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongens by sammen med deg?»
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre, og David skyndte seg å rømme i frykt for Saul, for Saul og hans menn innringet Dem for å ta dem.
27 Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg, og kom ned, for filisterne har invadert landet.'
10 Saul forsøkte å ramme David med spydet, men David klarte å forsvinne fra hans nærvær, og spydet slo mot veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
32 David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
1 Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
37 David fortsatte: «Herren, som reddet meg ut av løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra hendene på denne filisteren.» Saul sa da til David: «Gå, og må Herren være med deg.»
12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.
14 David holdt til i øde områder, i befestede tilfluktssteder, og bodde på et fjell i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke til hans makt.
15 David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg skal stikke David helt ned mot veggen med dette.' David unnslapp ham to ganger.
12 Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men forlot Saul.
17 Saul spurte Michal: «Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?» Michal svarte: «Han sa til meg: 'La meg gå, hvorfor skulle jeg drepe deg?'»
18 Så David flyktet og unnslapp, og han dro til Samuel i Ramah for å fortelle alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter slo han seg sammen med Samuel og bosatte seg i Naioth.
11 David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
12 Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»
3 Saul slo leir på Hachilah-fjellet, som ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David tok tilflukt i ørkenen, og han oppdaget at Saul fulgte etter ham der.
22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
3 Da spurte David ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har rømt fra Israels leir.'
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
12 David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»
7 Derfor, gå nå tilbake i fred, så du ikke mislikes av filisternes fyrster.
8 David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'
25 Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
18 Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
3 Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'
30 Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
1 David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.
1 Og David talte til Herren med ordene i denne sangen på den dagen da Herren hadde frigjort ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd:
3 Han kom til sauestallene langs veien, hvor det fantes en hule; Saul gikk inn for å tørke sine føtter, mens David og hans menn gjemte seg ved hulens side.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de grepet av frykt og forferdelse.
19 David spurte Herren: «Skal jeg angripe filisterne? Vil du overgi dem til meg?» Og Herren sa: «Gå i land, for jeg vil uten tvil overgi filisterne til deg.»
23 «Bli hos meg, vær ikke redd; for den som søker mitt liv, søker også ditt. Hos meg skal du være trygg.»
1 Og det skjedde slik: Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han beskjed: «Se, David er i Engedis ørken.»
15 Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
18 «Gjør det nå,» sa han, «for Herren har uttalt: 'Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fiender.'»