1 Samuelsbok 27:11
David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
David lot ingen mann eller kvinne overleve, for å sende melding til Gat, i frykt for at de skulle fortelle om oss og si: «Slik handlet David, og slik vil han fortsette så lenge han bor i filisternes land.»
David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
Og David sparte verken mann eller kvinne i live for å bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skulle kunne rapportere om oss, og si: Slik gjorde David, og slik vil han alltid gjøre mens han bor i filistrenes land.
David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å ta dem til Gat, for han tenkte: 'De kan fortelle om oss og si: “Slik har David handlet.”' Slik gjorde David hele den tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe bud til Gat, av frykt for at de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Dette har vært hans handlemåte hele tiden han bodde i filistrenes land.
David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
David did not leave alive a man or woman to bring to Gath, for he thought, "They might inform against us, saying, 'This is what David did.'" This was his practice the whole time he lived in Philistine territory.
David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
Og David lod ikke en Mand eller Qvinde leve, at føre (dem) til Gath, fordi han sagde: At de ikke skulle forkynde (Noget) imod os, sigende: Saaledes gjorde David; og saaledes var hans Viis alle de Dage, som han boede i Philisternes Land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring tidings to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so will be his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
And David saved neither man nor woman alive, to bring news to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, Thus did David, and so will be his way all the time he dwells in the country of the Philistines.
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
David brakte aldri noen mann eller kvinne levende tilbake til Gat, for han fryktet at de kunne fortelle hva som hadde skjedd, og si: Dette er hva David har gjort hele den tiden han har bodd i filisternes land.
But Dauid let nether man ner woman come lyuynge vnto Geth, and thoughte: They mighte peradueture speake & reporte agaynst vs: thus dyd Dauid, and this was his maner as longe as he dwelt in ye londe of the Philistynes.
And Dauid saued neither man nor woman aliue, to bring them to Gath, saying, Lest they should tel on vs, and say, So did Dauid, and so will be his maner all the while that he dwelleth in the countrey of the Philistims.
And Dauid saued neither man nor woman alyue to bring to Gath, saying: lest they should tell on vs, saying, so dyd Dauid, and so will be his maner all the whyle he dwelleth in the countrey of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring [tidings] to Gath, saying, Lest they should tell on us, saying, So did David, and so [will be] his manner all the while he dwelleth in the country of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so has been his manner all the while he has lived in the country of the Philistines.
Neither man nor woman doth David keep alive, to bring in `word' to Gath, saying, `Lest they declare `it' against us, saying, Thus hath David done, and thus `is' his custom all the days that he hath dwelt in the fields of the Philistines.'
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
And David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, Lest they should tell of us, saying, So did David, and so hath been his manner all the while he hath dwelt in the country of the Philistines.
Not one living man or woman did David ever take back with him to Gath, fearing that they might give an account of what had taken place, and say, This is what David did, and so has he been doing all the time while he has been living in the land of the Philistines.
David saved neither man nor woman alive, to bring them to Gath, saying, "Lest they should tell of us, saying, 'So did David, and so has been his way all the while he has lived in the country of the Philistines.'"
Neither man nor woman would David leave alive so as to bring them back to Gath. He was thinking,“This way they can’t tell on us, saying,‘This is what David did.’” Such was his practice the entire time that he lived in the country of the Philistines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Tiden David bodde i filisternes land, var nøyaktig ett år og fire måneder.
8David og mennene hans drog opp og angrep Geshurittene, Gezrittene og Amalekittene, for disse folkeslagene hadde lenge vært de opprinnelige innbyggerne i landet, helt til man reiser til Shur, og videre til Egypts land.
9David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
10Achish spurte: «Hvorfor har dere lagt ut på denne marsjen i dag?» David svarte: «Mot den sørlige del av Juda, mot den sørlige del av Jerahmeelittene, og mot den sørlige del av kenittene.»
1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
2David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
3David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.
4Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.
12Achish trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å forakte ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.»
2De tok kvinnene som var der til fange; de drepte ingen, verken store eller små, men tok dem med seg og drog av sted.
10David sto opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Achish, kongen av Gat.
11Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?»
12David bar disse ordene med seg i sitt hjerte og var svært redd for Achish, Gats konge.
23Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men han lot rustningen bli liggende i teltet.
15Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
20Ikke fortell det i Gat, og ikke gjør det kjent i Askelons gater, for da vil filisteernes døtre fryde seg, og de uomskårne døtre vil triumfere.
5Da dro David og hans menn til Keilah, kjempet mot filisterne, tok deres storfe og slo dem med en stor slakt; slik frelste David innbyggerne i Keilah.
23Mens han snakket med dem, så han at kamphelten, filisteren Goliat fra Gat, trådte frem fra filisternes rader og ropte de samme ordene – og David lyttet.
24Da alle Israels menn så ham, flyktet de i ren skrekk.
25De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
26David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
16David gjorde som Gud hadde befalt, og han slo ned filisternes hær fra Gibeon helt til Gazer.
1Da fortalte de David: 'Se, filisterne kjemper mot Keilah og plyndrer treskifterne.'
2David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
3Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
24Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
25Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
12Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
1Etter dette slo David filistrene, underkuet dem og tok Gath og dens byer ut av filistrenes hender.
50Slik seiret David over filisteren med bare en slynge og en stein, han slo og drepte filisteren, selv om David ikke hadde noe sverd i hånden.
51Derfor løp David bort, stilte seg over den falne filisteren, tok opp sverdet hans, trakk det ut av sagen og drepte ham, og kappet av hans hode. Da filisterne så at deres krigshelt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
3Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'
4Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'
21David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
17David slo dem fra skumring til ettermiddag den påfølgende dag, og ikke en eneste mann unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.
17Men Abisja, Zeruiahs sønn, trådte til, slo ned filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i kamp, for du skal ikke slukke lyset i Israel.
57Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og slo ned filisterne fra Geba til Gazer.
5For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'
7Derfor, gå nå tilbake i fred, så du ikke mislikes av filisternes fyrster.
10Da noen meldte: Se, Saul er død, i den tro at han hadde brakt gode nyheter, tok jeg ham og slo ham ihjel i Ziklag, den som trodde at jeg ville belønne hans budskap.
11Saul sendte også budbringere til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen, og Michal, Davids kone, advarte ham: «Dersom du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
8David spurte så Ahimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden? For jeg har verken tatt med meg sverdet eller våpnene mine, siden kongens oppdrag krevde hastverk.»
32David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»